Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
bilde av sarkofagen
Axel Scheel (samtale | bidrag) (Rettet et par slurvefeil som virket forvirrende.) |
(bilde av sarkofagen) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = [[Frederik V]] (1723)<br/>Louise (1724)<br/>Louise (1726) | | barn = [[Frederik V]] (1723)<br/>Louise (1724)<br/>Louise (1726) | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019.jpg|Monogrammet til Christian VI, sammen med sin kone Sophie Magdalens monogram, på bergveggen [[Kronene i Håvet]] i [[Kongsberg]], fra deres besøk der i 1733.|Stig Rune Pedersen (2019}} | |||
{{thumb|Christian VI sarkofag.jpg|Christian VIs sarkofag i Roskilde domkirke.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
'''[[Christian VI]]''' (født [[30. november]] [[1699]] på Københavns slott, død [[6. august]] [[1746]] på Hirschholm slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1730]] til sin død. Han var andre sønn av [[Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]; den førstefødte Christian døde tidlig. Som konge framsto han som svak, men med innføring av tvungen [[konfirmasjon]] og offentlig skolevesen i Norge fikk han en enorm betydning for den videre utviklinga i landet. | '''[[Christian VI]]''' (født [[30. november]] [[1699]] på Københavns slott, død [[6. august]] [[1746]] på Hirschholm slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1730]] til sin død. Han var andre sønn av [[Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]; den førstefødte Christian døde tidlig. Som konge framsto han som svak, men med innføring av tvungen [[konfirmasjon]] og offentlig skolevesen i Norge fikk han en enorm betydning for den videre utviklinga i landet. | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
I [[1733]] foretok Christian en stor [[Christian VIs Norgesreise 1733|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]]. | I [[1733]] foretok Christian en stor [[Christian VIs Norgesreise 1733|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]]. | ||
Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik IVs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som | Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik IVs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som innførte [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull. | ||
I [[1741]] ble det på kongens tilskyndelse vedtatt en fattiglov for [[Akershus stift]], og senere kom slike også i andre stift. Bakgrunnen var at kongen under reisa i Norge i 1723 hadde sett mange tiggere. Man skilte i loven mellom «verdig trengende» og «uverdig trengende», det vil si henholdsvis de som uforskyldt var fattige og de arbeidsskye. Grensene mellom disse gruppene ble trukket etter helt andre linjer enn i dag, men det var like fullt et første skritt mot å gjøre noe med fattigdomsproblemene. For de verdig trengende ble det innvilget støtte fra [[fattigkasse]] eller innkvartering på en gård. De uverdig trengende kunne bli plassert i [[tukthus]]. Fattigkassen ble et viktig skritt mot dagens sosialstønad. Bruken av tukthus for løsgjengere og arbeidsskye vedvarte med noen endringer helt til [[1970]], da [[tvangsarbeidhus]]ene ble oppløst i og med fjerninga av [[løsgjengerloven]]. | I [[1741]] ble det på kongens tilskyndelse vedtatt en fattiglov for [[Akershus stift]], og senere kom slike også i andre stift. Bakgrunnen var at kongen under reisa i Norge i 1723 hadde sett mange tiggere. Man skilte i loven mellom «verdig trengende» og «uverdig trengende», det vil si henholdsvis de som uforskyldt var fattige og de arbeidsskye. Grensene mellom disse gruppene ble trukket etter helt andre linjer enn i dag, men det var like fullt et første skritt mot å gjøre noe med fattigdomsproblemene. For de verdig trengende ble det innvilget støtte fra [[fattigkasse]] eller innkvartering på en gård. De uverdig trengende kunne bli plassert i [[tukthus]]. Fattigkassen ble et viktig skritt mot dagens sosialstønad. Bruken av tukthus for løsgjengere og arbeidsskye vedvarte med noen endringer helt til [[1970]], da [[tvangsarbeidhus]]ene ble oppløst i og med fjerninga av [[løsgjengerloven]]. | ||
| Linje 35: | Linje 37: | ||
Etter [[store nordiske krig]], som tok slutt i [[1720]], var hovedmålet i dansk-norsk utenrikspolitikk å opprettholde ''status quo''. Gjenerobring av [[Skåne]] og [[Båhuslen]] var ikke lenger et uttalt mål, og selv om det gottorpske problem vedvarte klarte man å unngå ny krig. I [[1734]] inngikk Christian en forbundsavtale med Sverige, og i [[1739]] kom det på tale om å velge Christians sønn som svensk tronarving. Deermed ville man igjen kunne få en union mellom alle tre land. Fra dansk side var dette ønskelig, men den svenske bondestanden stoppet forsøket. | Etter [[store nordiske krig]], som tok slutt i [[1720]], var hovedmålet i dansk-norsk utenrikspolitikk å opprettholde ''status quo''. Gjenerobring av [[Skåne]] og [[Båhuslen]] var ikke lenger et uttalt mål, og selv om det gottorpske problem vedvarte klarte man å unngå ny krig. I [[1734]] inngikk Christian en forbundsavtale med Sverige, og i [[1739]] kom det på tale om å velge Christians sønn som svensk tronarving. Deermed ville man igjen kunne få en union mellom alle tre land. Fra dansk side var dette ønskelig, men den svenske bondestanden stoppet forsøket. | ||
Økonomisk var Christian VI inspirert av tysk merkantilisme, spesielt en retning kalt ''kameralismen''. Jordbruk og sjølberging var viktige bærebjelker. For å oppnå dette ble dansk og norsk næringspolitikk tettere samkjørt. [[Stavnsbånd]] ble innført for danske [[leilendinger]] i [[1733]]. I tillegg til arbeidsplikten for godsherren ble de nå også bundet til å bli boende der. Stavnsbåndet ble aldri innført i Norge. Forholdene her var annerledes på mange punkter, ikke minst det at landbruket i langt mindre grad var knyttet til gods og mer til selveide gårder, selv om det også her i landet var en del gods. Dermed kunne godsene lettere sikre jevn forsyning av soldater og arbeidskraft. Den økte produksjonen ble sikret lønnsomhet gjennom forbud mot import av korn til Danmark og Sør-Norge. Jernverkene i Norge hadde allerede fra Frederik Vs siste leveår hatt monopol i Danmark og Norge. I 1739 ble [[Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni]] oppretta for å produsere trekull, tjære, glass og annet. Den norske glassproduksjonen sprang fram fra dette, først med [[Nøstetangen Glassverk]] ved [[Hokksund]] i 1741, så [[Hadeland Glassverk]], [[Hurdal Glassverk]] og [[Biri Glassverk]]. Forbud mot import av utenlandsk glass til Norge kom i [[1760]], under [[Frederik V]]. | Økonomisk var Christian VI inspirert av tysk merkantilisme, spesielt en retning kalt ''kameralismen''. Jordbruk og sjølberging var viktige bærebjelker. For å oppnå dette ble dansk og norsk næringspolitikk tettere samkjørt. [[Stavnsbånd]] ble innført for danske [[leilendinger]] i [[1733]]. I tillegg til arbeidsplikten for godsherren ble de nå også bundet til å bli boende der. Stavnsbåndet ble aldri innført i Norge. Forholdene her var annerledes på mange punkter, ikke minst det at landbruket i langt mindre grad var knyttet til gods og mer til selveide gårder, selv om det også her i landet var en del gods. Dermed kunne godsene lettere sikre jevn forsyning av soldater og arbeidskraft. Den økte produksjonen ble sikret lønnsomhet gjennom forbud mot import av korn til Danmark og Sør-Norge. Jernverkene i Norge hadde allerede fra Frederik Vs siste leveår hatt monopol i Danmark og Norge. I 1739 ble [[Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni]] oppretta for å produsere trekull, tjære, glass og annet. Den norske glassproduksjonen sprang fram fra dette, først med [[Nøstetangen Glassverk]] ved [[Hokksund]] i 1741,supplert i 1748 av [[Aas grønne glasshytte]] i [[Sandsvær]], så [[Hadeland Glassverk]], [[Hurdal Glassverk]] og [[Biri Glassverk]]. Forbud mot import av utenlandsk glass til Norge kom i [[1760]], under [[Frederik V]]. | ||
Kongen var sykelig hele sitt liv, og dronninga hadde også svak helse. De sverget begge til [[årelating]] og diverse vidunderkurer, uten at dette hjalp. Kongen ble stadig svakere, uten at man kan peke på noen bestemt årsak. Etter å ha fått en magelidelse døde han i august [[1746]]. Han ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]], og ble etterfulgt av sønnen [[Frederik V]]. | Kongen var sykelig hele sitt liv, og dronninga hadde også svak helse. De sverget begge til [[årelating]] og diverse vidunderkurer, uten at dette hjalp. Kongen ble stadig svakere, uten at man kan peke på noen bestemt årsak. Etter å ha fått en magelidelse døde han i august [[1746]]. Han ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]], og ble etterfulgt av sønnen [[Frederik V]]. | ||