291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Christian VI | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Danmark-Norge | regjeringstid = [[...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Etter [[store nordiske krig]], som tok slutt i [[1720]], var hovedmålet i dansk-norsk utenrikspolitikk å opprettholde ''status quo''. Gjenerobring av [[Skåne]] og [[Båhuslen]] var ikke lenger et uttalt mål, og selv om det gottorpske problem vedvarte klarte man å unngå ny krig. I [[1734]] inngikk Christian en forbundsavtale med Sverige, og i [[1739]] kom det på tale om å velge Christians sønn som svensk tronarving. Deermed ville man igjen kunne få en union mellom alle tre land. Fra dansk side var dette ønskelig, men den svenske bondestanden stoppet forsøket. | Etter [[store nordiske krig]], som tok slutt i [[1720]], var hovedmålet i dansk-norsk utenrikspolitikk å opprettholde ''status quo''. Gjenerobring av [[Skåne]] og [[Båhuslen]] var ikke lenger et uttalt mål, og selv om det gottorpske problem vedvarte klarte man å unngå ny krig. I [[1734]] inngikk Christian en forbundsavtale med Sverige, og i [[1739]] kom det på tale om å velge Christians sønn som svensk tronarving. Deermed ville man igjen kunne få en union mellom alle tre land. Fra dansk side var dette ønskelig, men den svenske bondestanden stoppet forsøket. | ||
Økonomisk var Christian VI inspirert av tysk merkantilisme, spesielt en retning kalt ''kameralismen''. Jordbruk og sjølberging var viktige bærebjelker. For å oppnå dette ble dansk og norsk næringspolitikk tettere samkjørt. [[Stavnsbånd]] ble innført for danske [[leilendinger]] i [[1733]]. I tillegg til arbeidsplikten for godsherren ble de nå også bundet til å bli boende der. Dermed kunne godsene lettere sikre jevn forsyning av soldater og arbeidskraft. Den økte produksjonen ble sikret lønnsomhet gjennom forbud mot import av korn til Danmark og Sør-Norge. Jernverkene i Norge hadde allerede fra Frederik Vs siste leveår hatt monopol i Danmark og Norge. I 1739 ble [[Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni]] oppretta for å produsere trekull, tjære, glass og annet. Den norske glassproduksjonen sprang fram fra dette, først med [[Nøstetangen Glassverk]] ved [[Hokksund]] i 1741, så [[Hadeland Glassverk]], [[Hurdal Glassverk]] og [[Biri Glassverk]]. Forbud mot import av utenlandsk glass til Norge kom i [[1760]], under [[Frederik V]]. | Økonomisk var Christian VI inspirert av tysk merkantilisme, spesielt en retning kalt ''kameralismen''. Jordbruk og sjølberging var viktige bærebjelker. For å oppnå dette ble dansk og norsk næringspolitikk tettere samkjørt. [[Stavnsbånd]] ble innført for danske [[leilendinger]] i [[1733]]. I tillegg til arbeidsplikten for godsherren ble de nå også bundet til å bli boende der. Stavnsbåndet ble aldri innført i Norge. Forholdene her var annerledes på mange punkter, ikke minst det at landbruket i langt mindre grad var knyttet til gods og mer til selveide gårder, selv om det også her i landet var en del gods. Dermed kunne godsene lettere sikre jevn forsyning av soldater og arbeidskraft. Den økte produksjonen ble sikret lønnsomhet gjennom forbud mot import av korn til Danmark og Sør-Norge. Jernverkene i Norge hadde allerede fra Frederik Vs siste leveår hatt monopol i Danmark og Norge. I 1739 ble [[Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni]] oppretta for å produsere trekull, tjære, glass og annet. Den norske glassproduksjonen sprang fram fra dette, først med [[Nøstetangen Glassverk]] ved [[Hokksund]] i 1741, så [[Hadeland Glassverk]], [[Hurdal Glassverk]] og [[Biri Glassverk]]. Forbud mot import av utenlandsk glass til Norge kom i [[1760]], under [[Frederik V]]. | ||
Kongen var sykelig hele sitt liv, og dronninga hadde også svak helse. De sverget begge til [[årelating]] og diverse vidunderkurer, uten at dette hjalp. Kongen ble stadig svakere, uten at man kan peke på noen bestemt årsak. Etter å ha fått en magelidelse døde han i august [[1746]]. Han ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]], og ble etterfulgt av sønnen [[Frederik V]]. | Kongen var sykelig hele sitt liv, og dronninga hadde også svak helse. De sverget begge til [[årelating]] og diverse vidunderkurer, uten at dette hjalp. Kongen ble stadig svakere, uten at man kan peke på noen bestemt årsak. Etter å ha fått en magelidelse døde han i august [[1746]]. Han ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]], og ble etterfulgt av sønnen [[Frederik V]]. | ||