Christian VI: Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
(kategorisplitting)
m (korr)
Linje 25: Linje 25:
Hans rådgivere i ungdomsåra var [[pietisme|pietistisk]] anlagt, og det var også dronning Sophie Magdalene. Frederik den store av Prøyssens søster kalte det danske hoffet et kloster der man ikke annet kunne gjøre enn å be og kjede seg. På et punkt var kongen ikke pietistisk: Han var villig til å presse statskassen til det ytterste for å kunne bo i et vakkert slott. Det gamle Københavns slott ble revet, og Christiansborg ble oppført i stedet. Kongeparet flyttet inn i det svært luksuriøse slottet i [[1740]], og fortsatte der å leve sine liv i pietismens ånd.  
Hans rådgivere i ungdomsåra var [[pietisme|pietistisk]] anlagt, og det var også dronning Sophie Magdalene. Frederik den store av Prøyssens søster kalte det danske hoffet et kloster der man ikke annet kunne gjøre enn å be og kjede seg. På et punkt var kongen ikke pietistisk: Han var villig til å presse statskassen til det ytterste for å kunne bo i et vakkert slott. Det gamle Københavns slott ble revet, og Christiansborg ble oppført i stedet. Kongeparet flyttet inn i det svært luksuriøse slottet i [[1740]], og fortsatte der å leve sine liv i pietismens ånd.  


I [[1723]] foretok Christian en stor [[Kronprins Christians Norgesreise 1723|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]].  
I [[1733]] foretok Christian en stor [[Christian VIs Norgesreise 1723|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]].


Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik Vs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som innført [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull.
Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik Vs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som innført [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull.