Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gassverksbygget Storgata 36c i Oslo 001.JPG|Administrasjonsbygningen i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 c ble oppført i 1883, ark. [[Georg Andreas Bull]].|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | {{thumb|Gassverksbygget Storgata 36c i Oslo 001.JPG|Administrasjonsbygningen i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 c ble oppført i 1883, ark. [[Georg Andreas Bull]].|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
'''[[Christiania Gasværk]]''', opprinnelig selskap ''Christiania Gascompagnie'' | '''[[Christiania Gasværk]]''', opprinnelig selskap ''Christiania Gascompagnie'', kom i drift i 1848 som Norges første gassverk. Fra 1954 het selskapet '''Oslo Gassverk'''. | ||
Gassverket produserte gass ved forbrenning (karboniséring) av kull, og restproduktet koks ble solgt som oppvarmingsmateriale. Andre biprodukter var tjære og ammoniakk. | Gassverket produserte gass ved forbrenning (karboniséring) av kull, og restproduktet koks ble solgt som oppvarmingsmateriale. Andre biprodukter var tjære og ammoniakk. | ||
== Etablering (1845–1850) == | == Etablering (1845–1850) == | ||
Selskapet ble opprettet etter initiativ fra | Selskapet ble opprettet etter initiativ fra skotten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England. | ||
Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger ble lagt i [[Storgata (Oslo)|Storgata]], og | Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. Bruk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt var vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn to unge rørleggere fra Tyskland, [[Christian Blunck (1824–1877)|Christian Blunck]] fra [[Kiel]] og [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)|Johann Werner]] fra [[Hamburg]] som begge ble igjen i Christiania. Blunck etablerte her i 1852 ''[[C. Blunck]]'', landets første rørleggerfirma, Werner tilsvarende etablerte sitt firma fire år senere. | ||
De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt. | |||
== Pihl (1850–1895) == | == Pihl (1850–1895) == | ||
{{thumb|Oluf Andreas Løwold Pihl.jpg|Oluf Andreas Løwold Pihl|[[Oslo Museum]]|ca 1890}} | {{thumb|Oluf Andreas Løwold Pihl.jpg|Oluf Andreas Løwold Pihl|[[Oslo Museum]]|ca 1890}} | ||
Malam hadde også anlagt et gassverk i [[Göteborg]], og ledet Christiania Gasværk i to år før han i 1850 overlot dette til etterfølgeren, ingeniør [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)|Oluf Andreas Løwold Pihl]] (1822-1895) som var gassverkbestyrer, | Malam hadde også anlagt et gassverk i [[Göteborg]], og ledet Christiania Gasværk i to år før han i 1850 overlot dette til etterfølgeren, ingeniør [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)|Oluf Andreas Løwold Pihl]] (1822-1895) som var gassverkbestyrer, etter hvert titulert direktør i hele 45 år. | ||
Gassverkets drift var da ustabil som følge av tekniske utfordringer og forbruket større enn kapasiteten. Dette gjorde lønnsomheten bekymringsfull. Pihl arbeidet for å reise ny kapital for drift og nødvendige utvidelser og i løpet av de neste tiårene greide han å teknisk utvikle anlegget til å møte en stadig større etterspørsel og slik sørge for lønnsom drift. | Gassverkets drift var da ustabil som følge av tekniske utfordringer og forbruket større enn kapasiteten. Dette gjorde lønnsomheten bekymringsfull. Pihl arbeidet for å reise ny kapital for drift og nødvendige utvidelser og i løpet av de neste tiårene greide han å teknisk utvikle anlegget til å møte en stadig større etterspørsel og slik sørge for lønnsom drift. | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
Fra 1925 ble [[Gassklokka (Kuba)|den store gassklokka]] på [[Kuba (Oslo)|Kuba]] ved [[Akerselva]] satt i drift. Denne var knyttet til [[Fyrhuset (Kuba)|Fyrhuset]], [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 19, oppført i 1924, hvor gassen ble produsert. | Fra 1925 ble [[Gassklokka (Kuba)|den store gassklokka]] på [[Kuba (Oslo)|Kuba]] ved [[Akerselva]] satt i drift. Denne var knyttet til [[Fyrhuset (Kuba)|Fyrhuset]], [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 19, oppført i 1924, hvor gassen ble produsert. | ||
Utover på 1920-tallet gikk imidlertid gassproduksjonen ned. Dette skydtes blant annet at de nye elektriske komfyrene overtok matlagingen på de private kjøkkenene og i 1923 vedtok bystyret at hele byens offentlige belysning skulle bli elektrisifisert i løpet av fem år, og i februar 1929 ble den siste gasslykta slukket. Elektrisitet var et middel til å rasjonalisere husholdningsdriften, og som et renslig og hygienisk alternativ til sot, lukt og aske som fulgte med de gamle brenselstypene. | |||
Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og dette var en sjudobling siden hundreårskiftet. Energimangelsen under [[andre verdenskrig]] skapte stor etterspørsel, særlig fra industrien, men etter krigen sank antall abonnenter raskt. Dette skyltes blant annet at strømforsyningen til byen ble også bedre og elektrisitet ble mer utbredt på privatmarkedet. | Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og dette var en sjudobling siden hundreårskiftet. Energimangelsen under [[andre verdenskrig]] skapte stor etterspørsel, særlig fra industrien, men etter krigen sank antall abonnenter raskt. Dette skyltes blant annet at strømforsyningen til byen ble også bedre og elektrisitet ble mer utbredt på privatmarkedet. | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
For å bedre økonomien og og få bort de skjemmende anleggene inne i byen, bestemte ledelsen av gassverket i 1962 å flytte ut av byens sentrum og bygde et anlegg på moloen helt vest på [[Sjursøya]]. | For å bedre økonomien og og få bort de skjemmende anleggene inne i byen, bestemte ledelsen av gassverket i 1962 å flytte ut av byens sentrum og bygde et anlegg på moloen helt vest på [[Sjursøya]]. | ||
Bygningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var [[Georg Greve]] og [[Geir Grung]]. | Bygningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var [[Georg Greve]] og [[Geir Grung (1926–1989)|Geir Grung]]. | ||
Anlegget framstilte gass av lettbensin, med da oljekrisen i 1973 medførte en mangedobling av bensinprisen, ga dette Oslo Gassverk dødsstøtet. | Anlegget framstilte gass av lettbensin, med da oljekrisen i 1973 medførte en mangedobling av bensinprisen, ga dette Oslo Gassverk dødsstøtet. | ||