Skribenter
87 027
redigeringer
→Jacobsen
(→Tilbud) |
|||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Blant de tidligere tilbudene som Jacobsen fikk i gang var skytepaviljong (1888), rutsjebane (1890) og basarbygning (1891), arkitekt for disse var [[Alfred Christian Dahl]]. | Blant de tidligere tilbudene som Jacobsen fikk i gang var skytepaviljong (1888), rutsjebane (1890) og basarbygning (1891), arkitekt for disse var [[Alfred Christian Dahl]]. | ||
Han sto også bak [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|den nye portbygningen]] fra 1890, på tomta hvor [[Høyres Hus (Oslo)|Høyres Hus]] senere ble oppført i 1935. På denne tomta hadde det stått noen gamle staller og en rekke småhus, samt Tivanders inngangsportal. I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. Den vestlige fløyen av denne portbygningen ble imidlertid aldri bygget, på grunn av pengemangel. | Han sto også bak [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|den nye portbygningen]] i [[nyrenessanse]] fra 1890, ark. [[Ove Ekman]] på tomta hvor [[Høyres Hus (Oslo)|Høyres Hus]] senere ble oppført i 1935. På denne tomta hadde det stått noen gamle staller og en rekke småhus, samt Tivanders inngangsportal. I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. Den vestlige fløyen av denne portbygningen ble imidlertid aldri bygget, på grunn av pengemangel. | ||
Jacobsen sto også bak oppføringen av [[Cirkusbygningen]], | Jacobsen sto også bak oppføringen av [[Cirkusbygningen]], som også var tegnet av Ekman på tomta hvor det tidligere Klingenberg teater hadde stått, og ble innviet med åpningsforestilling med det danske ''Cirkus Schumann'' 15. mars 1890, og dette ble en stor folkefest. Denne ble dekket allerede to dager i forveien med sirkusets ankomst til [[Østbanen]] med toget. | ||
Stedets beste år var i 1890-årene under Jacobsen. Det fikk innlagt elektriske belysning allerede i 1891, et år før tilsvarende kom i byen gatebelysning. Det var opptil fem scener i drift samtidig, de aller fleste med servering, og foruten disse fantes det egne skjenkesteder, restauranter og dansesaler. Det fantes også diverse underholdende aktiviteter som kjeglebane, skøytebane og tombola. Utstillinger av kunst, mennesker, dyr, oppfinnelser og andre rariteter var også et vanlig innslag. | Stedets beste år var i 1890-årene under Jacobsen. Det fikk innlagt elektriske belysning allerede i 1891, et år før tilsvarende kom i byen gatebelysning. Det var opptil fem scener i drift samtidig, de aller fleste med servering, og foruten disse fantes det egne skjenkesteder, restauranter og dansesaler. Det fantes også diverse underholdende aktiviteter som kjeglebane, skøytebane og tombola. Utstillinger av kunst, mennesker, dyr, oppfinnelser og andre rariteter var også et vanlig innslag. | ||