Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
forkorter utdrag
(→Tilbud) |
(forkorter utdrag) |
||
| (36 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|3482 Oslo - Slottet, Tivoli - no-nb digifoto 20151217 00077 bldsa PK05593.jpg|Tivoliområdet med [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygningen]] rett til venstre for [[Nationaltheatret]], [[Tivolihaven]] langs [[Filosofgangen]], bygårdene i [[Vinkelgaten (Pipervika)|Vinkelgaten]] nede til venstre og [[Cirkusbygningen]] over denne i venstre bildekant.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1927-1935}} | <onlyinclude>{{thumb|3482 Oslo - Slottet, Tivoli - no-nb digifoto 20151217 00077 bldsa PK05593.jpg|Tivoliområdet med [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygningen]] rett til venstre for [[Nationaltheatret]], [[Tivolihaven]] langs [[Filosofgangen]], bygårdene i [[Vinkelgaten (Pipervika)|Vinkelgaten]] nede til venstre og [[Cirkusbygningen]] over denne i venstre bildekant med sommerpajongen som huset [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]] med det påbygde mølletårnet midt på bildet.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1927-1935}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Pipervika 1900.jpg|Tivoli avmerket på et kart fra 1900, med det nybyggede [[Nationaltheatret]] som nærmeste nabo.|[[Oslo byarkiv]]}} | {{thumb|Pipervika 1900.jpg|Tivoli avmerket på et kart fra 1900, med det nybyggede [[Nationaltheatret]] som nærmeste nabo.|[[Oslo byarkiv]]}} | ||
'''[[Christiania Tivoli]]''' var et forlystelsesområde i [[Pipervika]] i [[Oslo]] som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. | <onlyinclude>'''[[Christiania Tivoli]]''' var et forlystelsesområde i [[Pipervika]] i [[Oslo]] som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Tivoli hadde gjennom sine virkeår et svært bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til mer lødig underholdning og folkeopplysning. | ||
Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag. | |||
Christiania Tivoli var et populært sted hvor ulike kunstnere hadde sin debut. Det oppnådde internasjonalt nivå og hadde et entusiastisk publikum, noe som førte til at etablissementet ble en magnet for omreisende artister fra hele Europa. Christiania Tivoli ble en forløper for massekulturen og masseunderholdningen før grammofonen og radioens tid.</onlyinclude> | |||
Anlegget lå på et rundt 20 [[dekar]] stor område mellom [[Studenterlunden]]/[[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]]/[[Vinkelgaten (Pipervika)|Vinkelgaten]] og [[Filosofgangen]], og ble revet i forbindelse med saneringen av [[Pipervika]] og bygging av [[Oslo rådhus]] fra 1931. Tivolis siste ordinære sesong var i 1934, og den siste bygningen ble revet i 1937. | |||
==Opprinnelsen == | ==Opprinnelsen == | ||
{{thumb|Klingenberg 1868.jpg|Den eldste restauranten på toppen av den lille høyden på Klingenberg, brant i 1888 og erstattet av en restaurant og bodega.|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1868/1869}} | |||
{{Utdypende artikkel|Klingenberg (strøk)}} | {{Utdypende artikkel|Klingenberg (strøk)}} | ||
Tivoli var en videreutvikling av [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] hvor det siden 1600-tallet hadde det vært en tollstasjon med vertshus og skjenkestue. Denne er blant annet omtalt i 1689, beliggende ved den daværende innfartsveien til byen fra vest. I omtalen tyder det på at det var et ganske røft klientell som kunne vanke der, og det hadde dårlig rykte. Borgerskapet lå unna stedet og assosierte det med bråk, fyll og kriminalitet, senere også prostitusjon. | Tivoli var en videreutvikling av [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] hvor det siden 1600-tallet hadde det vært en tollstasjon med vertshus og skjenkestue. Denne er blant annet omtalt i 1689, beliggende ved den daværende innfartsveien til byen fra vest. I omtalen tyder det på at det var et ganske røft klientell som kunne vanke der, og det hadde dårlig rykte. Borgerskapet lå unna stedet og assosierte det med bråk, fyll og kriminalitet, senere også prostitusjon. | ||
Utover på 1820-tallet kom det nye eiere som ønsket å oppruste stedets rykte, da det på dette tidspunktet var mer en del av byen. Fra 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i huset hage, og i 1830-årene ble den innendørs varietèscenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal, konditor [[Nicolai Caspary]] stod bak byggingen av disse. I 1849 | Utover på 1820-tallet kom det nye eiere som ønsket å oppruste stedets rykte, da det på dette tidspunktet var mer en del av byen. Fra 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i huset hage, og i 1830-årene ble den innendørs varietèscenen [[Apollo-Salongen]] bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal, den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) stod bak byggingen av disse. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig. I 1849 kjøpte tyske [[Jacob Sandelin]] anlegget og utviklet hagen med spaserveier, kulørte lykter og paviljonger med uteservering. | ||
På 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 dekar, men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. | |||
Ved siden av Klingenberg Festsal etablerte Sandelin Klingenberg teater på hjørnet av [[Klingenberggata|Klingenberggaten]] og [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]] med opptredener av omreisende operette- og teatergrupper, utviklet området seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og ble også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studenttilstelninger. | |||
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. Da Uppsalastudentene besøkte Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. Da Uppsalastudentene besøkte Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | ||
Bestrebelsene for å ytterligere løfte stedets navn og rykte ble vanskeligere da publikumet fra den sosiale overklassen etter hvert begynte å gå andre steder. Svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879) kjøpte stedet av Sandelin i desember 1856, og pusset opp bygningsmassen i 1861 og statset på et bredt og respektabelt program. Men dette var bare delvis vellykket, da kostyme- og maskeradeball og tilsvarende fester fortsatt ga stedet et noe frynsete rykte, og nærheten til prostitusjonen i området utenfor resulterte i bekymrede leserinnlegg i avisene. Etter ytterligere konkurs og to salg ble stedets rykte og renommé bare dårligere i årene fram til 1877. | |||
== Tivander == | == Tivander == | ||
{{thumb|Tivoli Teater.jpg|Tivander fikk bygget om den tidligere Klingenberg Festsal til [[Tivoli Teater]].|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]|1932}} | |||
Klingenberg teater fikk i 1877 besøk av teatergruppen til den svenske skuespilleren og teaterdirektøren [[Knut Oscar Tivander]] (1842–1889) som først hadde en praktforestilling av Jacques Offenbachs ''Røverne'' og deretter en dramatisering av Jules Vernes ''Jorden rundt i åtti dage'', i denne hadde han en levende elefant på scenen da hovedpersonen Phileas Fogg var i India. Disse framføringene var så stor suksess at Tivander fikk midler til og kunne bestemme seg for å overta hele området. | Klingenberg teater fikk i 1877 besøk av teatergruppen til den svenske skuespilleren og teaterdirektøren [[Knut Oscar Tivander]] (1842–1889) som først hadde en praktforestilling av Jacques Offenbachs ''Røverne'' og deretter en dramatisering av Jules Vernes ''Jorden rundt i åtti dage'', i denne hadde han en levende elefant på scenen da hovedpersonen Phileas Fogg var i India. Disse framføringene var så stor suksess at Tivander fikk midler til og kunne bestemme seg for å overta hele området. | ||
Klingenberg hadde imidlertid fortsatt et noe frynsede renommé, noe særlig nærheten til bordellstrøket medvirket til. Tivander ønsket å tiltrekke seg mer folk fra byens [[borgerskap]] rustet derfor opp området for å kunne trekke til seg et bredere publikum. Han utlyste derfor en navnekonkurranse samme år, og blant forslag som «Alhambra», «Elysium», «Fagertun», «Valhall», og de mer folkelige og humoristiske «Blyhatten» og «Påfyll», fikk hele etablissementet navnet Christiania Tivoli etter sin danske modell i [[København]]. | Klingenberg hadde imidlertid fortsatt et noe frynsede renommé, noe særlig nærheten til bordellstrøket medvirket til. Tivander ønsket å tiltrekke seg mer folk fra byens [[borgerskap]] rustet derfor opp området for å kunne trekke til seg et bredere publikum. Han utlyste derfor en navnekonkurranse samme år, og blant forslag som «Alhambra», «Elysium», «Fagertun», «Valhall», og de mer folkelige og humoristiske «Blyhatten» og «Påfyll», fikk hele etablissementet navnet Christiania Tivoli etter sin danske modell i [[København]]. | ||
Den offisielle åpningen var 4. november 1877, på 63-årsdagen for inngåelse av unionen mellom Norge og Sverige. Tivander investerte store midler i både ombygginger/ominnredninger, nybygg, store arrangementer og anerkjente artister. Dansestedene ble til danserestauranter og hageanleggene ble opprustet med spaserveier og serveringssteder. Publikum kunne her beskue både ville dyr, besøke uteserveringsteder, nyte utendørskonserter og andre opptrener. Han fikk også bygget et nytt inngangsparti med en portal på hjørnet av [[Stortingsgaten]] og [[Filosofgangen]]. | Den offisielle åpningen var 4. november 1877, på 63-årsdagen for inngåelse av unionen mellom Norge og Sverige. Tivander investerte store midler i både ombygginger/ominnredninger, nybygg, store arrangementer og anerkjente artister. Dansestedene ble til danserestauranter og hageanleggene ble opprustet med spaserveier og serveringssteder. Publikum kunne her beskue både ville dyr, besøke uteserveringsteder, nyte utendørskonserter og andre opptrener. Han fikk også bygget et nytt inngangsparti med en portal på hjørnet av [[Stortingsgaten]] og [[Filosofgangen]]. | ||
Blant hans viktigste tiltak var nok å få bygget om den gamle Klingenberg Festsal fra 1830-årene til [[Tivoli Theater]]. Denne skiftet navn ettersom hvilket ensemble som brukte det, som [[Tivoli Opera]], [[Carl Johan Teatret]], [[Secondteatret]], [[Theatre Moderne]] og [[Chat Noir]]. | Blant hans viktigste tiltak var nok å få bygget om den gamle Klingenberg Festsal fra 1830-årene til [[Tivoli Theater]]. Denne skiftet navn ettersom hvilket ensemble som brukte det, som [[Tivoli Opera]], [[Carl Johan Teatret (Tivoli)|Carl Johan Teatret]], [[Secondteatret]], [[Theatre Moderne]] og [[Chat Noir]]. | ||
Tivander brakte internasjonal populærkultur til Kristiania, og den runde og joviale Tivander skal ha vært den mest populære svensken i Norge i unionstiden. | Tivander brakte internasjonal populærkultur til Kristiania, og den runde og joviale Tivander skal ha vært den mest populære svensken i Norge i unionstiden. Imidlertid utgjorde ikke hovedstadens dannete elite et tilstrekkelig stort publikum til å kunne utgjøre et økonomisk stabilt publikumsgrunnlag. Men hans gode navn og rykte ble heller ikke ødelagt av at han allerede etter to år gikk konkurs da inntjeningen ikke var tilstrekkelig for å dekke de store investeringene. | ||
== Jacobsen == | == Jacobsen == | ||
| Linje 37: | Linje 48: | ||
Jacobsen sto også bak oppføringen av [[Cirkusbygningen]], som også var tegnet av Ekman på tomta hvor det tidligere Klingenberg teater hadde stått, og ble innviet med åpningsforestilling med det danske ''Cirkus Schumann'' 15. mars 1890, og dette ble en stor folkefest. Denne ble dekket allerede to dager i forveien med sirkusets ankomst til [[Østbanen]] med toget. | Jacobsen sto også bak oppføringen av [[Cirkusbygningen]], som også var tegnet av Ekman på tomta hvor det tidligere Klingenberg teater hadde stått, og ble innviet med åpningsforestilling med det danske ''Cirkus Schumann'' 15. mars 1890, og dette ble en stor folkefest. Denne ble dekket allerede to dager i forveien med sirkusets ankomst til [[Østbanen]] med toget. | ||
Stedets beste år var i 1890-årene under Jacobsen. Det fikk innlagt elektriske belysning allerede i 1891, et år før tilsvarende kom i byen gatebelysning. Det var opptil fem scener i drift samtidig, de aller fleste med servering, og foruten disse fantes det egne skjenkesteder, restauranter og dansesaler. Det fantes også diverse underholdende aktiviteter som kjeglebane, skøytebane og tombola. Utstillinger av kunst, mennesker, dyr, oppfinnelser og andre rariteter var også et vanlig innslag. | Stedets beste år var i 1890-årene under Jacobsen. Det fikk innlagt elektriske belysning allerede i 1891, et år før tilsvarende kom i byen gatebelysning. Det var opptil fem scener i drift samtidig, de aller fleste med servering, og foruten disse fantes det egne skjenkesteder, restauranter og dansesaler. Det fantes også diverse underholdende aktiviteter som [[kjeglebane]], skøytebane og tombola. Utstillinger av kunst, mennesker, dyr, oppfinnelser og andre rariteter var også et vanlig innslag. | ||
For eksempel fikk Jacobsen i 1896 inn en hel somalisk landsby til Tivoli, med tilhørende struts, utstyr og våpen hjemmefra. Beboerne ga hver dag en liten forestilling med krigsdans og bueskyting. Dette var svært uvanlig og nytt for en bybefolkning som knapt hadde sett en mørkhudet person før, og her kunne de også til en viss grad sosialisere med dem og oppleve dem i en sammenheng som forsøkte å gjenskape deres naturlige miljø. | For eksempel fikk Jacobsen i 1896 inn en hel somalisk landsby til Tivoli, med tilhørende struts, utstyr og våpen hjemmefra. Beboerne ga hver dag en liten forestilling med krigsdans og bueskyting. Dette var svært uvanlig og nytt for en bybefolkning som knapt hadde sett en mørkhudet person før, og her kunne de også til en viss grad sosialisere med dem og oppleve dem i en sammenheng som forsøkte å gjenskape deres naturlige miljø. | ||
| Linje 47: | Linje 58: | ||
Det var ikke penger til å fullføre portbygningen med dens vestre fløy, og tilbudene ble skalert ned til restaurantdrift og kinoforestillinger, og egen teater- og sirkusvirksomhet ble lagt ned. Det var da opptil private teaterselskapet å leie lokaler i Tivoli, og kjøre forestillinger for egen regning og risiko. Blant de private virksomhetene var: | Det var ikke penger til å fullføre portbygningen med dens vestre fløy, og tilbudene ble skalert ned til restaurantdrift og kinoforestillinger, og egen teater- og sirkusvirksomhet ble lagt ned. Det var da opptil private teaterselskapet å leie lokaler i Tivoli, og kjøre forestillinger for egen regning og risiko. Blant de private virksomhetene var: | ||
[[Secondteatret]] åpnet allerede samme år som krakket i lokalene til Tivoli Teater. Dette var et nyskapende og viktig virksomhet for utviklingen av norsk teater, men ble rammet av de vanskelige | [[Secondteatret]] åpnet allerede samme år som krakket i lokalene til Tivoli Teater. Dette var et nyskapende og viktig virksomhet for utviklingen av norsk teater, men ble rammet av de vanskelige økonomiske tidene og måtte stenge allerede i 1901. | ||
[[Chat Noir]] åpnet i den tidligere biljardsalongen i andre etasje i portbygningen 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. | [[Chat Noir]] åpnet i den tidligere biljardsalongen i andre etasje i portbygningen 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. | ||
| Linje 67: | Linje 78: | ||
Røde Mølle var inspirert av Moulin Rouge i Paris og var en danserestaurant som spilte jazz, og introduserte på mange måter denne musikksjangren til hovedstadens publikum. Stedet var svært populært, særlig blant det yngre puplikumet. | Røde Mølle var inspirert av Moulin Rouge i Paris og var en danserestaurant som spilte jazz, og introduserte på mange måter denne musikksjangren til hovedstadens publikum. Stedet var svært populært, særlig blant det yngre puplikumet. | ||
På Røde Mølle holdt også [[Filharmonisk Selskaps Orkester]] populære ettermiddagskonserter i årene 1933 til 1936, særlig rettet mot ungdom. | |||
Chat Noir, Røde Mølle og kinodriften var de viktigste aktivitetene i Tivoli i tiden fram til området skulle saneres, og holdt liv i dette i denne tiden, også etter at området rundt var under riving og byen nye rådhus var under oppføring. | Chat Noir, Røde Mølle og kinodriften var de viktigste aktivitetene i Tivoli i tiden fram til området skulle saneres, og holdt liv i dette i denne tiden, også etter at området rundt var under riving og byen nye rådhus var under oppføring. | ||
| Linje 72: | Linje 85: | ||
== Tilbud == | == Tilbud == | ||
{{thumb|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg|Cirkusbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' (som også hadde åpningsforetillingen 15. mars 1890) før den rives i 1935/1936. Bygningen lå på hjørnet av [[Klingenberggata|Klingenberggaten]] og [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]], men saneringen av [[Pipervika]] er allerede kommet langt, og ble liggende i det nye gateløpet til daværende [[Roald Amundsens gate (Oslo)|Roald Amundsens gate]], i dag [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] som ble opparbeidet fem år tidligere. På tomta lå tidligere Klingenberg teater, og [[Klingenberg kino]] åpnet i 1938 på de bakre deler av tomta. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1935}} | {{thumb|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg|Cirkusbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' (som også hadde åpningsforetillingen 15. mars 1890) før den rives i 1935/1936. Bygningen lå på hjørnet av [[Klingenberggata|Klingenberggaten]] og [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]], men saneringen av [[Pipervika]] er allerede kommet langt, og ble liggende i det nye gateløpet til daværende [[Roald Amundsens gate (Oslo)|Roald Amundsens gate]], i dag [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] som ble opparbeidet fem år tidligere. På tomta lå tidligere Klingenberg teater, og [[Klingenberg kino]] åpnet i 1938 på de bakre deler av tomta. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1935}} | ||
{{thumb|Florasalongen.jpg|Maleri fra [[Apollo-Salongen]]/[[Florasalongen]]|[[Oslo Museum]]|ant. 1880}} | |||
Det var en rekke forskjellige tilbud i området, som dansesalonger, serveringssteder, kinoer og teatre. Om vinteren foregikk alle aktivitetene i Tivoli innendørs, men [[Tivolihaven]] åpnet i midten av mai hvert år med utendørs servering og friluftscene. | Det var en rekke forskjellige tilbud i området, som dansesalonger, serveringssteder, kinoer og teatre. Om vinteren foregikk alle aktivitetene i Tivoli innendørs, men [[Tivolihaven]] åpnet i midten av mai hvert år med utendørs servering og friluftscene. | ||
| Linje 84: | Linje 98: | ||
* [[Tivoli Opera]] (1882–1886) landets første operascene i lokalene til Tivoli Teater, ledet av [[Olefine Moe]]. | * [[Tivoli Opera]] (1882–1886) landets første operascene i lokalene til Tivoli Teater, ledet av [[Olefine Moe]]. | ||
* Tivoli Teater, varietéteater (1892) | * Tivoli Teater, varietéteater (1892) | ||
* [[Carl Johan Teatret]] (1893–1896) | * [[Carl Johan Teatret (Tivoli)|Carl Johan Teatret]] (1893–1896) | ||
* [[Olaus Olsen]]s Theaterselskab (1897) | * [[Olaus Olsen]]s Theaterselskab (1897) | ||
* [[Secondteatret]] (1899–1901) | * [[Secondteatret]] (1899–1901) | ||
| Linje 90: | Linje 104: | ||
** [[Bertha Ræstads Teater]] (1912) | ** [[Bertha Ræstads Teater]] (1912) | ||
* [[Theatre Moderne]] (1914–1925), vinterscene | * [[Theatre Moderne]] (1914–1925), vinterscene | ||
* [[Det lille Teater]] (1925) | * [[Det lille Teater]] (1925) | ||
* [[Fønix (Christiania Tivoli)|Fønix]] (1926) | * [[Fønix (Christiania Tivoli)|Fønix]] (1926) | ||
| Linje 99: | Linje 112: | ||
=== Portbygningen === | === Portbygningen === | ||
{{thumb|Chat Noirs første lokale.jpg|[[Chat Noir]]s første lokale i Portbygningen, dekorert av [[Per Krohg]].|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]|1913-1919}} | |||
{{utdypende artikkel|Portbygningen (Christiania Tivoli)}} | {{utdypende artikkel|Portbygningen (Christiania Tivoli)}} | ||
Oppført 1890, ark. [[Ove Ekman]], med wienerrestaurant og uteservering mot Stortingsgata. Biljardsalong og stor spisesal i andre etasje. | Oppført 1890, ark. [[Ove Ekman]], med wienerrestaurant og uteservering mot Stortingsgata. Biljardsalong og stor spisesal i andre etasje. | ||
* [[Chat Noir]] (1912-1919) (i biljardsalongen) | * [[Chat Noir]] (1912-1919) (i biljardsalongen) | ||
* [[Den Røde Lygte]], (1919–1923), kabaretteater, drevet av [[Halfdan Nobel Roede]] | |||
=== Cirkusbygningen === | === Cirkusbygningen === | ||
| Linje 107: | Linje 122: | ||
Oppført 1890, ark. [[Ove Ekman]], på tomta til Klingenberg Theater, dagens [[Klingenberg kino]] bygget på bakre deler av tomta. | Oppført 1890, ark. [[Ove Ekman]], på tomta til Klingenberg Theater, dagens [[Klingenberg kino]] bygget på bakre deler av tomta. | ||
* Sirkusdrift til 1908 | * Sirkusdrift til 1908 | ||
* Kinodrift som Cirkus Verdensteater til 1935. | * Kinodrift som Cirkus Verdensteater til 1935, driftet av [[Halfdan Nobel Roede]]. | ||
=== Sommerpaviljongen === | === Sommerpaviljongen === | ||
| Linje 116: | Linje 131: | ||
=== Annet === | === Annet === | ||
* [[ | * [[Florasalongen]] fra 1877, tidligere [[Apollo-salongen]] fra 1830-tallet | ||
* [[Opera Comique]], drevet 1918-1921 i det nybygde [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 16 av Benno Singer. | * [[Opera Comique]], drevet 1918-1921 i det nybygde [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 16 av Benno Singer. | ||
* [[Raadhus-Biografen]], kino. | * [[Raadhus-Biografen]], inngang fra [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]] 12, kino innredet i den gamle festsalen fra 1917, driftet av [[Halfdan Nobel Roede]]. | ||
== Nedleggelse == | == Nedleggelse == | ||
| Linje 148: | Linje 163: | ||
Fil:Cirkusbygningen Cirkus Orlando.jpg|Cirkus Orlando med kongetigre i [[Cirkusbygningen]].{{byline|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]|november 1908}} | Fil:Cirkusbygningen Cirkus Orlando.jpg|Cirkus Orlando med kongetigre i [[Cirkusbygningen]].{{byline|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]|november 1908}} | ||
Fil:4 Oslo. Tivolihaven og Røde Mølle - no-nb digifoto 20151216 00019 bldsa PK12200.jpg|Tivolihagen og Røde Mølle, bygningen ble i sin samtid kalt en «jernbanehall».{{byline|[[Karl Harstad]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | Fil:4 Oslo. Tivolihaven og Røde Mølle - no-nb digifoto 20151216 00019 bldsa PK12200.jpg|Tivolihagen og Røde Mølle, bygningen ble i sin samtid kalt en «jernbanehall».{{byline|[[Karl Harstad]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Fil:Restaurant Røde Mølle i Tivoli - no-nb digifoto 20160302 00014 NB NS 000938A.jpg|Restauranten Røde Mølle under innredning. {{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1927}} | Fil:Restaurant Røde Mølle i Tivoli - no-nb digifoto 20160302 00014 NB NS 000938A.jpg|Restauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]] under innredning. {{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1927}} | ||
Fil:Filosofgangen.jpg|Fra starten av [[Filosofgangen]] ved [[Stortingsgata]], Tivoli til høyre. Idag ser man rett på [[Oslo rådhus]] og [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] fra dette stedet.{{byline|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | Fil:Filosofgangen.jpg|Fra starten av [[Filosofgangen]] ved [[Stortingsgata]], Tivoli til høyre. Idag ser man rett på [[Oslo rådhus]] og [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] fra dette stedet.{{byline|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
Fil:Klingenberg port.jpg|Porten til Klingenberg-området mot [[Stortingsgata]], før Tivander etablerte Tivoli.{{byline|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1877}} | Fil:Klingenberg port.jpg|Porten til Klingenberg-området mot [[Stortingsgata]], før Tivander etablerte Tivoli.{{byline|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1877}} | ||
123 Oslo. Piperviken med rådhuset under opføring. Flyvefoto Widerøe & Bjørneby - no-nb digifoto 20151020 00081 bldsa PK05046.jpg|Pipervika og Tivoli under riving, anleggsplassen for rådhuset midt i bildet. {{byline|Widerøe}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 159: | Linje 175: | ||
* [https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/mennesker/1556_christiania-tivoli-i-et-klassesamfunn.html Christiania Tivoli i et klassesamfunn], Ida Pernille Dahl på Norgeshistorie.no, 7. desember 2017, [[Universitetet i Oslo]] | * [https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/mennesker/1556_christiania-tivoli-i-et-klassesamfunn.html Christiania Tivoli i et klassesamfunn], Ida Pernille Dahl på Norgeshistorie.no, 7. desember 2017, [[Universitetet i Oslo]] | ||
* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo | * [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo | ||
* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 148–150, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900027|side=151}} | |||
* Braaten, Lars Thomas: ''Filmen kommer til Kristiania''. Utg. Oslo kinematografer. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051006145}} | |||
{{Artikkelkoord|59.91368|N|10.73491|Ø}} <!-- Portbygningen --> | {{Artikkelkoord|59.91368|N|10.73491|Ø}} <!-- Portbygningen --> | ||
| Linje 168: | Linje 186: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Pipervika]] | [[Kategori:Pipervika]] | ||
{{bm}}{{ | {{bm}}{{F2}} | ||