Christiania magistrat: Forskjell mellom sideversjoner

m
(Ny side: {{under arbeid}} '''Christiania magistrat''', senere ''Kristiania magistrat'' var det øverste utøvende organet i bystyringen fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus:…)
 
m (Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»)
 
(9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Christiania magistrat]]''', senere ''Kristiania magistrat'' var det øverste utøvende organet i bystyringen fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene [[borgermester]], [[rådmann]] og [[magistratspresident]].
'''[[Christiania magistrat]]''', senere ''Kristiania magistrat'' var det øverste utøvende organet i bystyringen fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene [[borgermester]], [[rådmann]] og [[magistratspresident]].


Linje 11: Linje 10:
== Rekruttering ==
== Rekruttering ==
Byrådet før 1661 ble rekruttert blant byens kjøpmenn og sagbrukseiere, mens posisjonene i magistraten mer og mer ble fylt av jurister utenfra byen. Et utvalg av borgerrepresentanter valgt blant ledende borgere, «de 12 eligerede mænd», deltok fra 1730 med råd og synspunkter. De 12s innflytelse økte fram mot innføringen av formannskapet og representantskapet (senere bystyret) i 1837. Magistraten møtte i formannskapet, fra 1864 kunne alle også møte i representantskapet.
Byrådet før 1661 ble rekruttert blant byens kjøpmenn og sagbrukseiere, mens posisjonene i magistraten mer og mer ble fylt av jurister utenfra byen. Et utvalg av borgerrepresentanter valgt blant ledende borgere, «de 12 eligerede mænd», deltok fra 1730 med råd og synspunkter. De 12s innflytelse økte fram mot innføringen av formannskapet og representantskapet (senere bystyret) i 1837. Magistraten møtte i formannskapet, fra 1864 kunne alle også møte i representantskapet.
== Opphør ==
Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.
Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og seks kommunalt ansatte rådmenn. Oppgavene ble senere særlig videreført av  [[Finansrådmannen i Kristiania/Oslo]].


==Lokaler ==
==Lokaler ==
Magistraten har holdt til i tre av de få bygårdene fra før 1650 som fortsatt står. Fra 1661 holdt magistraten til i byens første rådhus i Nedre Slottsgate 1 («Gamle rådhus»), som var innviet i 1641. I 1734 tok magistraten i bruk byens andre rådhus i Rådhusgata 7 («Garmanngården»). Her var også politistasjon og arrest, og disse ble her etter at magistraten flyttet. Den statlig eide gården i Dronningens gate 11 («Magistratgården») ble magistratens lokale fra 1843. Der hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale inntil 1864. I 1870 flyttet magistraten til Møllergata 9, og fra 1905 til 1922 i «Dittenkomplekset» eller «Dittenkvartalet» med adresser Akersgata 55 (fra 1994 VG-huset), Apotekergata 1, 1B, 3, 5 og 7 og Teatergata 8.
Magistraten har holdt til i tre av de få bygårdene fra før 1650 som fortsatt står:


== Opphør ==
Fra 1661 holdt magistraten til i byens første rådhus, i dag kalt [[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]] 1, som var innviet i 1641.
Ordningen med magistrat ble ikke endret da formannskapslovene innførte kommunalt selvstyre fra 1837, og misnøye med uklar ansvarsdeling mellom formannskapet og magistraten økte utover 1800-tallet. Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn.
 
I 1734 tok magistraten i bruk byens andre rådhus, [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7, hvor det også var politistasjon og arrest, og disse ble her etter at magistraten flyttet.
 
I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.  
 
I 1870 flyttet magistraten til [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 9, og fra 1905 til 1922 holdt magistraten til i det nyoppførte såkalte «Dittenkomplekset» eller «Dittenkvartalet» som hadde adresser [[Akersgata]] 55, [[Apotekergata (Oslo)|Apotekergata]] 1, 1B, 3, 5 og 7 og [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] 8.
<gallery>
Gamle raadhus Oslo.jpg|[[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]]{{byline|Mahlum|2005}}
Garmanngaarden Oslo.jpg|[[Garmanngården]]{{byline|Mahlum|2006}}
Magistratsgaarden Oslo.jpg|[[Magistratgården]]{{byline|Mahlum|2006}}
Møllergata 9 Oslo.jpg|[[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 9.{{byline|[[Oslo Museum]]|ca 1960}}
Akersgata_55_i_1953_0023993.jpg|Akersgata 55, «Dittenkomplekset», revet i 1953, i dag VG-huset.{{byline|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1953}}
</gallery>


== Kilde ==
== Kilde ==
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Magistraten Magistraten] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Magistraten Magistraten] i ''[[Oslo byleksikon]]''


[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
[[Kategori:Offentlig sektor]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}