Skribenter
87 027
redigeringer
→Studenter
| (17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Cort Adelers gate 30 Oslo 2013 Christiania tekniske skole.jpg|Skolebygningen i [[Cort Adelers gate]] 30|Stig Rune Pedersen}} | {{thumb|Cort Adelers gate 30 Oslo 2013 Christiania tekniske skole.jpg|Skolebygningen i [[Cort Adelers gate]] 30|[[Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
{{thumb|Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924).jpg|Skkolens leder de første 42 år: [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]].|type=Faksimile| fra ''Kongelige norske St. Olavs orden'' (1913)}} | {{thumb|Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924).jpg|Skkolens leder de første 42 år: [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]].|type=Faksimile| fra ''Kongelige norske St. Olavs orden'' (1913)}} | ||
'''[[Christiania tekniske skole]]''' ble grunnlagt i [[1873]]. | '''[[Christiania tekniske skole]]''' ble grunnlagt i [[1873]]. Skolen ga fra starten bare elementær utdannelse, men fra [[1891]] full ingeniørutdannelse.<ref name="byleks">[https://oslobyleksikon.no/side/Oslo_ingeni%C3%B8rh%C3%B8gskole Oslo ingeniørhøgskole] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref> | ||
== Navn == | == Navn == | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Professor og stortingsrepresentant [[Torkel Halvorsen Aschehoug (1822–1909)|Torkel Halvorsen Aschehoug]] (1822–1909) skaffet finansiering på 20 000 [[speciedaler]] fra [[Christiania Sparebank]] til lokaler og utstyr, og fremmet et privat forslag i Stortinget om at staten skulle stille opp med et tilsvarende beløp som Christiania kommune bidro med. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet, blant utfra en skepsis til det faglige nivået det var lagt opp til, men kommunen tok saken videre, presiserte et høyere faglig nivå og bevilget halvparten av driftsutgiftene. Stortinget vedtok i 1872 å bevilge den andre halvparten.<ref name=jubskrift /> | Professor og stortingsrepresentant [[Torkel Halvorsen Aschehoug (1822–1909)|Torkel Halvorsen Aschehoug]] (1822–1909) skaffet finansiering på 20 000 [[speciedaler]] fra [[Christiania Sparebank]] til lokaler og utstyr, og fremmet et privat forslag i Stortinget om at staten skulle stille opp med et tilsvarende beløp som Christiania kommune bidro med. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet, blant utfra en skepsis til det faglige nivået det var lagt opp til, men kommunen tok saken videre, presiserte et høyere faglig nivå og bevilget halvparten av driftsutgiftene. Stortinget vedtok i 1872 å bevilge den andre halvparten.<ref name=jubskrift /> | ||
== De første årene == | == De første årene == | ||
Skolens første leder var [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]], som ledet skolen fra dens opprettelse til [[1915]]. Sinding hadde tidligere vært lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] og [[Aars og Voss skole]].<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/cort.adelers.gate.30.html Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30] fra Artemisia</ref> Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk, og som skolens leder i dens første 42 år var han drivkraften bak skolens utvikling og stadig høyere faglige nivå. | Skolens første leder var [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]], som ledet skolen fra dens opprettelse til [[1915]]. Sinding hadde tidligere vært lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] og [[Aars og Voss skole]].<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/cort.adelers.gate.30.html Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30] fra Artemisia</ref> Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk, og som skolens leder i dens første 42 år var han drivkraften bak skolens utvikling og stadig høyere faglige nivå. | ||
Skolen | I august 1873 tok skolen opp sitt første kull på en treårig utdanning, på 20 elever, året etter 21 elever og 25 de to følgende årene. Skolepengene var 24 speciedaler årlig, men det ble gitt søskenmoderasjon. Skolen hadde mange søkere helt fra begynnelsen. Skolen hadde meget stor søknadsmengde de første årene, men fikk en nedgang på slutten av 1870-årene på grunn av øknonomiske nedgangstider tok ikke dette seg opp igjen før på midten av 1880-åra. | ||
== Kristian IVs gate 1873-1889 == | == Kristian IVs gate 1873-1889 == | ||
| Linje 45: | Linje 43: | ||
== Cort Adelers gate 1889-1994 == | == Cort Adelers gate 1889-1994 == | ||
Skolen hadde vokst ut av lokalen i Kristian IVs gate, og en tomt for oppføring av en egen bygning var innkjøpt i [[Mariboes gate]] 20. Den ble imidlertid ansett som uhensiktsmessig, og ved makeskifte med kommunen i 1887 overtok skolen tomten i Cort Adelers gate 30 som tidligere hadde vært planlagt til en kirke.<ref name="RA">{{Kulturminne|117575}}</ref> | |||
Her ble en ny skolebygning i [[Nyrenessanse|nyrenessanse]] med en monumental, symmetrisk komponert fasade, hvor midtakse og flanker markeres av risalitter med hjørnekvadre<ref name="arc!" /> ble oppført i [[1889]], arkitekt var [[Jacob Wilhelm Nordan]] og sønnen [[Victor Nordan]].<ref name="byleks" /> Halvparten av øverste etasje var direktørbolig frem til 1897, men ble da omgjort til skolelokaler etter stor vekst i studenttallet.<ref name="RA" /> Sinding flyttet da til den nyoppførte gården i [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] 5.<ref>{{folketelling|pf01037045150766|Ernst Anton Henrik Sinding|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | |||
Dette var en stort løft for skolen som kom med en ny skoleplan i 1891, med fagdeling allerede fra 3. skoleår og med en ny kjemilinje. Også kapasiteten ble økt, med parallellklasser. Søkernes bakgrunn ble stadig bedre, mange hadde eksamen fra den nye reallinjen fra gymnaset og konkurransen for å komme inn ble stadig skarpere. Men selvom det faglige nivået stadig ble høyere, måtte de som ville ga full ingeniørutdannelse ta et til to år ved en utenlandsk utdannelsesinstitusjon.<ref name=jubskrift /> | Dette var en stort løft for skolen som kom med en ny skoleplan i 1891, med fagdeling allerede fra 3. skoleår og med en ny kjemilinje. Også kapasiteten ble økt, med parallellklasser. Søkernes bakgrunn ble stadig bedre, mange hadde eksamen fra den nye reallinjen fra gymnaset og konkurransen for å komme inn ble stadig skarpere. Men selvom det faglige nivået stadig ble høyere, måtte de som ville ga full ingeniørutdannelse ta et til to år ved en utenlandsk utdannelsesinstitusjon.<ref name=jubskrift /> | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Stortinget vedtok da at de fireårige tekniske skolene skulle legges ned, og erstattes av to-årige skoler på et mellomnivå. Kristiania tekniske skole tok da opp sitt siste kull etter gammel modell i 1911, og disse ble uteksaminert i 1915. Sinding gikk da av etter et livslangt virke for skolen. Også flere av skolens lærere sluttet og gikk over i professorater ved den nye tekniske høyskolen, blant dem [[Richard Birkeland]] i matematikk, [[Birger Fjeld Halvorsen]] i kjemi og [[Johan Joachim Meyer (1860–1940)|Johan Joachim Meyer]] i bygningskunst<ref name=jubskrift /> | Stortinget vedtok da at de fireårige tekniske skolene skulle legges ned, og erstattes av to-årige skoler på et mellomnivå. Kristiania tekniske skole tok da opp sitt siste kull etter gammel modell i 1911, og disse ble uteksaminert i 1915. Sinding gikk da av etter et livslangt virke for skolen. Også flere av skolens lærere sluttet og gikk over i professorater ved den nye tekniske høyskolen, blant dem [[Richard Birkeland]] i matematikk, [[Birger Fjeld Halvorsen]] i kjemi og [[Johan Joachim Meyer (1860–1940)|Johan Joachim Meyer]] i bygningskunst<ref name=jubskrift /> | ||
De tekniske skolene i Kristiania, Bergen og Trondheim ble fra opptaket i 1912 toårige, såkalte «mellomskoler», med en sterk linjedeling: Husbygging, Vei- vann- og brubygging (senere Anlegg), Maskinteknikk, Elektroteknikk og Teknisk kjemi. Fra 1924 ble Svakstrøm skilt ut som en egen linje. | |||
Kristiania tekniske mellomskole var i realieten en helt ny skole som skulle gi elevene kompetanse til tekniske mellomstillinger, som bygg- og murmester, tekniske assistenter i offentlig forvaltning, byggeledere, tekniske tegnere, entreprenører, verks- og bedriftsmestere og som ledere av mindre, tekniske bedrifter. Det ble et krav om 2,5 års relevant praksis/læretid før opptak, og mange hadde i praksis fagbrev før de begynte på skolen. Skolen bygget på middelsskolens pensum i norsk, regning, matematikk og tegning, samt et fremmedspråk. De som ikke hadde middelskolen, fikk tilbud om et 6 måneders forkurs. Kravene medførte at elevmassen ble eldre, søkerne var gjerne rundt 23-24 år. | |||
Skolebygningen ble i aprildagene 1940 rekvirert av [[Wehrmacht]] til bruk som kaserne, med frigitt til skolebruk igjen 23. mai 1941. | Skolebygningen ble i aprildagene 1940 rekvirert av [[Wehrmacht]] til bruk som kaserne, med frigitt til skolebruk igjen 23. mai 1941. | ||
I 1960 kom det til en ny bygning, arkitekt [[Henrik L. Kiær]], denne er delt i to volumer med forskjellige høyder, fasadelinjer og detaljering som gir inntrykk av to separate bygninger. Rundt 1996 ble denne påbygget med en tilbaketrukket overetasje på vestre del<ref name="RA" /> Bygningen ble i 2008 ombygget til en kontorbygning.<ref name="Malling">[https://malling.no/tjenester/markets/finn-lokaler-til-leie/eiendom/?adId=143654585&ismalling=0&id=77736077 Ledige lokaler] Malling & co</ref> | I 1960 kom det til en ny bygning, arkitekt [[Henrik L. Kiær]], denne er delt i to volumer med forskjellige høyder, fasadelinjer og detaljering som gir inntrykk av to separate bygninger. Rundt 1996 ble denne påbygget med en tilbaketrukket overetasje på vestre del<ref name="RA" /> Bygningen ble i 2008 ombygget til en kontorbygning.<ref name="Malling">[https://malling.no/tjenester/markets/finn-lokaler-til-leie/eiendom/?adId=143654585&ismalling=0&id=77736077 Ledige lokaler] Malling & co</ref> | ||
I 1962 ble skolen en tre-årig ingeniørutdanning, basert på real/ungdomsskole og et års praksis, og to-årigge klasser for de som hadde [[examen artium]]. I 1977 gikk de tekniske skolene inn i det statlige, regionale høgskole-systemet og fikk navnet ingeniørhøgskoler. | |||
== Høgskolen i Oslo == | == Høgskolen i Oslo == | ||
{{thumb|Pilestredet 35 i Oslo.JPG| | {{thumb|Pilestredet 35 i Oslo.JPG|Skolebygningen i Pilestedet 35.|[[Chris Nyborg]]|2013}} | ||
I 1994 ble skolen en del av [[Høgskolen i Oslo]], nå [[Oslomet – storbyuniversitetet]], og skolens virksomhet ble flyttet til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 35 ved [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i 2008.<ref name="byleks" /> | I 1994 ble skolen en del av [[Høgskolen i Oslo]], nå [[Oslomet – storbyuniversitetet]], og skolens virksomhet ble flyttet til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 35 ved [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i 2008.<ref name="byleks" /> | ||
| Linje 81: | Linje 87: | ||
|- | |- | ||
| [[Johan Gmeiner]] || 1876 || ikke linjedelt || bryggerimester og hvalfangstreder | | [[Johan Gmeiner]] || 1876 || ikke linjedelt || bryggerimester og hvalfangstreder | ||
|- | |||
| [[Carl Peter Conradi (1857–1930)|Carl Peter Conradi]] || 1876 || ikke linjedelt || dampskipskonstruktør | |||
|- | |||
| [[Harald Bjerke (1860–1926)|Harald Bjerke]] || 1877 || ikke linjedelt || gen.dir [[Norsk Hydro]] 1918–1926 | |||
|- | |- | ||
| [[Christian Fürst]] || 1879 || bygning || arkitekt | | [[Christian Fürst]] || 1879 || bygning || arkitekt | ||
| Linje 89: | Linje 99: | ||
|- | |- | ||
| [[Halfdan Berle]] || 1880 || bygning || arkitekt | | [[Halfdan Berle]] || 1880 || bygning || arkitekt | ||
|- | |||
| [[Ægidius Elling]] || 1881 || maskin || gassturbinoppfinner | |||
|- | |- | ||
| [[Einar Nissen]] || 1887 || maskin || jernbaneingeniør | | [[Einar Nissen]] || 1887 || maskin || jernbaneingeniør | ||
| Linje 142: | Linje 154: | ||
| [[Reidar Lund (1881–1959)|Reidar Lund]] || 1903 || maskin || overlærer v/skolen | | [[Reidar Lund (1881–1959)|Reidar Lund]] || 1903 || maskin || overlærer v/skolen | ||
|- | |- | ||
| [[Waldemar Hoff]] || 1906 || || jernbaneingeniør, gen.dir.[[Norges Statsbaner|NSB]] | | [[Waldemar Hoff]] || 1906 || maskin || jernbaneingeniør, gen.dir.[[Norges Statsbaner|NSB]] | ||
|- | |- | ||
| [[David Danielsen (1889–1911)|David Danielsen]] || 1908 || || lokomotivprodusent | | [[David Danielsen (1889–1911)|David Danielsen]] || 1908 || maskin || lokomotivprodusent | ||
|- | |- | ||
| [[Kristofer Lange]] || 1909 || bygning || arkitekt | | [[Kristofer Lange]] || 1909 || bygning || arkitekt | ||