Skribenter
87 027
redigeringer
(Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Christoffer av Bayern | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Christoffer av Bayern | | navn = Christoffer av Bayern | ||
| bilde = | | bilde = No-nb digibok 2007122712001 - 122-1.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Kristoffer av Bayerns segl. | ||
| tittel = Konge av Norge | | tittel = Konge av Norge | ||
| regjeringstid = [[1442]]–[[1448]] | | regjeringstid = [[1442]]–[[1448]] | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
| fødselsnavn = | | fødselsnavn = | ||
| fødselsdato = [[26. februar]] [[1416]] | | fødselsdato = [[26. februar]] [[1416]] | ||
| fødested = Oberpfalz i [[Tyskland]] | | fødested = Oberpfalz i [[Bayern]], [[Tyskland]] | ||
| bortgang = [[5. januar|5.]]/[[6. januar]] [[1448]] | | bortgang = [[5. januar|5.]]/[[6. januar]] [[1448]] | ||
| dødssted = Helsingborg slott i [[Skåne]], nå i [[Sverige]] | | dødssted = Helsingborg slott i [[Skåne]], nå i [[Sverige]] | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = | | barn = | ||
}} | }} | ||
'''[[Christoffer av Bayern]]''' (født [[26. februar]] [[1416]] i [[Tyskland]], død [[5. januar|5.]] eller [[6. januar]] [[1448]] i [[Skåne]]) var [[Norges monarker|Norges konge]] fra [[1442]] til sin død i 1448. Han var | '''[[Christoffer av Bayern]]''' (født [[26. februar]] [[1416]] i [[Tyskland]], død [[5. januar|5.]] eller [[6. januar]] [[1448]] i [[Skåne]]) var [[Norges monarker|Norges konge]] fra [[1442]] til sin død i 1448. Han var unionskonge, og hadde blitt hyllet som konge i [[Danmark]] i [[1440]] og [[Sverige]] i [[1441]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5299&s=n&str= DN V, nr. 697]</ref>. Christoffer var sønn av Pfalzgreven Johann I og Katarina av Pommern. Mora var søster av den forrige unionskongen, [[Erik av Pommern]], som ble avsatt av den danske riksrådet. Gjennom slektskapet med Erik hadde han bånd både til [[Margrete Valdemarsson]] og [[Håkon V Magnusson]]. | ||
Christoffer fikk ble oppdratt ved keiser Sigismunds hoff, hvor han lærte seg det han senere ville trenge for å være fyrste. I [[1431]] fikk han også militær erfaring under kampene mot husittene, en kristen reformbevegelsen som gjorde voldelig opprør. I [[1434]] besøkte han Danmark. Der ønsket kong Erik sin fetter Bogislav av Pommern som arving, og han var allerede arving i Norge som følge av tronfølgeloven her. Christoffer ser ut til å ha fått en kjølig mottagelse av onkelen, og måtte | Christoffer fikk ble oppdratt ved keiser Sigismunds hoff, hvor han lærte seg det han senere ville trenge for å være fyrste. I [[1431]] fikk han også militær erfaring under kampene mot husittene, en kristen reformbevegelsen som gjorde voldelig opprør. I [[1434]] besøkte han Danmark. Der ønsket kong Erik sin fetter Bogislav av Pommern som arving, og han var allerede arving i Norge som følge av tronfølgeloven her. Christoffer ser ut til å ha fått en kjølig mottagelse av onkelen, og måtte avlegge løfte om at han ikke skulle komme tilbake uten tillatelse. | ||
To år etter Christoffers besøk hadde konfliktene mellom Erik og de tre riksrådene gått så langt at han trakk seg tilbake til Gotland. Dermed var det i praksis riksrådene som styrte de tre landene, og unionen hadde ikke lenger noen reell betydning. Det er usikkert om Christoffer selv ønsket å fylle dette tomrommet, men den tyske keiseren skal ha lagt press på ham. I [[1438]] kom et dansk tilbud til Christoffer om å overta tronen. Riksrådet ønsket ikke Bogislav, fordi han sto Erik for nær. Sommeren [[1439]] godtok Christoffer tilbudet under et møte med riksrådet i [[Lübeck]]. Det var fra dansk side et ønske om å opprettholde unionen, men de to andre riksrådene måtte forhandle om dette selv. [[9. april]] [[1440]] ble han hyllet som dansk konge. Dette skjedde i en anspent situasjon, der Erik hadde alliert seg med hertugen av Burgund som sendte krigsskip inn i dansk farvann og lot dem angripe. Det var også et bondeopprør på Jylland. Forhandlingene med Sveriges og Norges riksråd kunne allikevel komme i gang, og i [[1441]] ble Christoffer hyllet som svensk konge. I [[1442]] ble han også Norges konge. | To år etter Christoffers besøk hadde konfliktene mellom Erik og de tre riksrådene gått så langt at han trakk seg tilbake til Gotland. Dermed var det i praksis riksrådene som styrte de tre landene, og unionen hadde ikke lenger noen reell betydning. Det er usikkert om Christoffer selv ønsket å fylle dette tomrommet, men den tyske keiseren skal ha lagt press på ham. I [[1438]] kom et dansk tilbud til Christoffer om å overta tronen. Riksrådet ønsket ikke Bogislav, fordi han sto Erik for nær. Sommeren [[1439]] godtok Christoffer tilbudet under et møte med riksrådet i [[Lübeck]]. Det var fra dansk side et ønske om å opprettholde unionen, men de to andre riksrådene måtte forhandle om dette selv. [[9. april]] [[1440]] ble han hyllet som dansk konge. Dette skjedde i en anspent situasjon, der Erik hadde alliert seg med hertugen av Burgund som sendte krigsskip inn i dansk farvann og lot dem angripe. Det var også et bondeopprør på Jylland. Forhandlingene med Sveriges og Norges riksråd kunne allikevel komme i gang, og i [[1441]] ble Christoffer hyllet som svensk konge. I [[1442]] ble han også Norges konge. | ||
For å få fred med [[Hansaforbundet]] førte han en forsoningspolitikk, og forbundsbyenes privilegier ble stadfesta i Danmark i [[1441]]. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Det var heller ikke populært at han hadde mange sørtyske adelsmenn ved hoffet, og at han ga hertugdømmet i Sønderjylland til Adolf av | For å få fred med [[Hansaforbundet]] førte han en forsoningspolitikk, og forbundsbyenes privilegier ble stadfesta i Danmark i [[1441]]. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Det var heller ikke populært at han hadde mange sørtyske adelsmenn ved hoffet, og at han ga hertugdømmet i Sønderjylland til Adolf av Schauenburg som arvelig len allerede i 1440. Både det danske og det svenske riksrådet grep inn og tvang ham til å sende hjem tyskerne ved hoffet. Etter dette var det et anspent forhold mellom kongen og riksrådene. Hansaens privilegier i Sverige og Norge ble bekrefta først i [[1445]], etter at det svenske riksrådet hadde alliert seg med forbundsbyene. Hva som skulle skje med Erik av Pommen var også et vanskelig spørsmål. Christoffer hadde i sin svenske [[håndfestning]] lovet å jobbe for at Gotland igjen skulle bli svensk, men han gjorde aldri noe med dette. Erik ble derfor sittende med kontroll over øya. | ||
I Norge ble samarbeidet mellom konge og riksråd prega av at riksstyret hadde smuldret mer eller mindre opp under Erik av Pommern. [[Drottsete]] [[Sigurd Jonsson]] og riksrådet var de reelle makthavere i landet. Erik ble avsatt av riksrådet [[22. august]] [[1440]], fordi han ikke hjalp til mot hansaforbundets overgrep, men det drøyet altså helt til 1442 før Christoffer ble hyllet i Norge, og i denne perioden hadde riksrådet all makt. Valget av Christoffer som svensk konge la press på Norge, og i juni 1442 fant kongevalget sted i Lödöse. Teknisk sett var dette et kongevalg, selv om det på papiret ble framstilt som en avklaring av arvefølge. Valget var i strid med den norske arvefølgeloven, men kunne gjennomføres på grunn av den riksrådskonstitusjonalismen som hadde utvikla seg i alle de tre unionslandene. | I Norge ble samarbeidet mellom konge og riksråd prega av at riksstyret hadde smuldret mer eller mindre opp under Erik av Pommern. [[Drottsete]] [[Sigurd Jonsson]] og riksrådet var de reelle makthavere i landet. Erik ble avsatt av riksrådet [[22. august]] [[1440]], fordi han ikke hjalp til mot hansaforbundets overgrep, men det drøyet altså helt til 1442 før Christoffer ble hyllet i Norge, og i denne perioden hadde riksrådet all makt. Valget av Christoffer som svensk konge la press på Norge, og i juni 1442 fant kongevalget sted i Lödöse. Teknisk sett var dette et kongevalg, selv om det på papiret ble framstilt som en avklaring av arvefølge. Valget var i strid med den norske arvefølgeloven, men kunne gjennomføres på grunn av den riksrådskonstitusjonalismen som hadde utvikla seg i alle de tre unionslandene. | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
For å få en mulighet til å kontrollere riksrådet utvidet Christoffer det med tretten medlemmer. Av dissse var sju utlendinger, men hadde innfødsrett i Norge slik at de ikke ble oppfattet som fremmedelementer slik de tyske hoffmennene hadde blitt. Den eneste kongelige forvaltning i Norge lå hos [[Norges rikes kansler|kanselliet]], og der var myndighetsområdet begrensa til rettspleia. Domsmyndighet ble lagt til [[rettertingskommisjon]]er, som utgikk fra Riksrådet. Rådet ble delt i en [[nordafjells]] og en [[sønnafjells]] avdeling. Det fikk styre nokså fritt med unntak av utenrikspolitikken. Allikevel var det en del konflikter, ikke minst mellom erkebiskop [[Aslak Bolt]] og kongens mann [[Hartvig Krummedike]]. Kongen hadde raskt lært å snakke dansk, og han forsto også norsk og svensk, og kunne dermed kommunisere med riksrådsmedlemmene på deres egne språk. Dette må ha vært en fordel i et klima hvor unionstanken på ingen måte var populær blant alle stormenn. | For å få en mulighet til å kontrollere riksrådet utvidet Christoffer det med tretten medlemmer. Av dissse var sju utlendinger, men hadde innfødsrett i Norge slik at de ikke ble oppfattet som fremmedelementer slik de tyske hoffmennene hadde blitt. Den eneste kongelige forvaltning i Norge lå hos [[Norges rikes kansler|kanselliet]], og der var myndighetsområdet begrensa til rettspleia. Domsmyndighet ble lagt til [[rettertingskommisjon]]er, som utgikk fra Riksrådet. Rådet ble delt i en [[nordafjells]] og en [[sønnafjells]] avdeling. Det fikk styre nokså fritt med unntak av utenrikspolitikken. Allikevel var det en del konflikter, ikke minst mellom erkebiskop [[Aslak Bolt]] og kongens mann [[Hartvig Krummedike]]. Kongen hadde raskt lært å snakke dansk, og han forsto også norsk og svensk, og kunne dermed kommunisere med riksrådsmedlemmene på deres egne språk. Dette må ha vært en fordel i et klima hvor unionstanken på ingen måte var populær blant alle stormenn. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2007122712001 - 123-1.jpg|Kristoffer av Bayerns geheimesegl.}} | |||
Det var, utover konflikten mellom Bolt og Krummedike, ikke store konflikter mellom konge og kirke i Norge under Christoffer. Kongen brukte [[patronatsrett]]en til å besette stillinger som [[kongelige kapeller|kongelig kapellan]]. Det ser ikke ut til å ha vært problemer rundt bispeutnevnelser. De ble utnevnt av paven, uten at kongen satte seg imot dette. Christoffer bekrefta forøvrig Vadstena klosters privilegier i 1442, og ble tatt opp som legmedlem av [[Birgittinerordenen]]. | Det var, utover konflikten mellom Bolt og Krummedike, ikke store konflikter mellom konge og kirke i Norge under Christoffer. Kongen brukte [[patronatsrett]]en til å besette stillinger som [[kongelige kapeller|kongelig kapellan]]. Det ser ikke ut til å ha vært problemer rundt bispeutnevnelser. De ble utnevnt av paven, uten at kongen satte seg imot dette. Christoffer bekrefta forøvrig Vadstena klosters privilegier i 1442, og ble tatt opp som legmedlem av [[Birgittinerordenen]]. | ||
Linje 35: | Linje 36: | ||
I [[1445]] gifta Christoffer seg med [[Dorothea av Brandenburg]], som da var femten år gammel. De fikk ingen barn i løpet av de tre årene som gikk før Christoffers død. Han døde på Helsingborg slott i januar [[1448]], og ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]]. | I [[1445]] gifta Christoffer seg med [[Dorothea av Brandenburg]], som da var femten år gammel. De fikk ingen barn i løpet av de tre årene som gikk før Christoffers død. Han døde på Helsingborg slott i januar [[1448]], og ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]]. | ||
Etter sin død ble han tillagt en rekke laster og svakheter, og i | Etter sin død ble han tillagt en rekke laster og svakheter, og i historieskrivningen har han vært framstilt som en useriøs konge som foretrakk festing framfor å styre landet. Dette skyldes i stor grad den svenske ''Rimkrönikan'', som omtaler ham på en slik måte. Men den ble bestilt av [[Karl Knutsson Bonde]], en av hans konkurrenter til tronen som også ble hans etterfølger i Norge og Sverige. I Danmark ble Christoffers firmenning Christian av Oldenburg konge, og han ble året etter, i [[1449]] valgt også til norsk konge og innsatt i alle tre land i [[1450]]. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Linje 47: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Norges monarker]] | [[Kategori:Norges monarker]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Dødsfall | [[Kategori:Bayern]] | ||
[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]] | |||
[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]] |