Christoffer av Bayern: Forskjell mellom sideversjoner

For å få en mulighet til å kontrollere riksrådet utvidet Christoffer det med tretten medlemmer. Av dissse var sju utlendinger, men hadde innfødsrett i Norge slik at de ikke ble oppfattet som fremmedelementer slik de tyske hoffmennene hadde blitt. Den eneste kongelige forvaltning i Norge lå hos [[Norges rikes kansler|kanselliet]], og der var myndighetsområdet begrensa til rettspleia. Domsmyndighet ble lagt til [[rettertingskommisjon]]er, som utgikk fra Riksrådet. Rådet ble delt i en [[nordafjells]] og en [[sønnafjells]] avdeling. Det fikk styre nokså fritt med unntak av utenrikspolitikken. Allikevel var det en del konflikter, ikke minst mellom erkebiskop [[Aslak Bolt]] og kongens mann [[Hartvig Krummedike]]. Kongen hadde raskt lært å snakke dansk, og han forsto også norsk og svensk, og kunne dermed kommunisere med riksrådsmedlemmene på deres egne språk. Dette må ha vært en fordel i et klima hvor unionstanken på ingen måte var populær blant alle stormenn.

Det var, utover konflikten mellom Bolt og Krummedike, ikke store konflikter mellom konge og kirke i Norge under Christoffer. Kongen brukte [[patronatsrett]]en til å besette stillinger som [[kongelige kapeller|kongelig kapellan]]. Det ser ikke ut til å ha vært problemer rundt bispeutnevnelser. De ble utnevnt av paven, uten at kongen satte seg imot dette. Christoffer bekrefta forøvrig Vadstena klosters privilegier i 1442, og ble tatt opp som legmedlem av [[Birgittinerordenen]].