Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
+kat, endring i Thumb og fet skrift
(Utbygging av artikkelen) |
m (+kat, endring i Thumb og fet skrift) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Christopher Bruun.jpg|Christopher Bruun som prest i Kristiania. Foto: Anders Beer Wilse}}[[Christopher Bruun|Christopher Arnt Bruun]] (fødd i [[Christiania]] [[23. september]] [[1839]], død i [[Gausdal]] [[17. juli]] [[1920]]), var folkehøgskulepioner, prest, samfunnsdebattant og venstrepolitikar. Han har hatt sterk innverknad på den venstrenasjonalistiske rørsla i Noreg, slik det har ytra seg fyrst og fremst gjennom den grundtvigianske [[folkehøgskole|folkehøgskulen]], [[frilynt ungdomslag| den frilynte ungdomsrørsla]] og i partiet [[Venstre]]. Hans bok ''Folkelige Grundtanker'' (1878) vart eit ideologisk manifest for desse straumdraga i norsk kultur- og samfunnsliv, og har verka mykje til å forme utbreidde forestillingar om kva det vil seie å vere norsk. I skuleverksemda si følgde Bruun Grundtvigs og den danske folkehøgskulens pedagogiske idear. Som teolog og prest stod han derimot i motstrid til både grundtvigianismen på den eine sida og til pietismen og den [[Gisle Johnson| johnsonske]] vekkjinga på den andre sida. Som politikar kom Bruun i opposisjon til den radikale, republikanske delen av Venstre. I 1905 stod han stridt og temmeleg aleine i sitt standpunkt mot unionsoppløysinga.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Christopher Bruun.jpg|Christopher Bruun som prest i Kristiania.|Foto: Anders Beer Wilse}}'''[[Christopher Bruun|Christopher Arnt Bruun]]''' (fødd i [[Christiania]] [[23. september]] [[1839]], død i [[Gausdal]] [[17. juli]] [[1920]]), var folkehøgskulepioner, prest, samfunnsdebattant og venstrepolitikar. Han har hatt sterk innverknad på den venstrenasjonalistiske rørsla i Noreg, slik det har ytra seg fyrst og fremst gjennom den grundtvigianske [[folkehøgskole|folkehøgskulen]], [[frilynt ungdomslag| den frilynte ungdomsrørsla]] og i partiet [[Venstre]]. Hans bok ''Folkelige Grundtanker'' (1878) vart eit ideologisk manifest for desse straumdraga i norsk kultur- og samfunnsliv, og har verka mykje til å forme utbreidde forestillingar om kva det vil seie å vere norsk. I skuleverksemda si følgde Bruun Grundtvigs og den danske folkehøgskulens pedagogiske idear. Som teolog og prest stod han derimot i motstrid til både grundtvigianismen på den eine sida og til pietismen og den [[Gisle Johnson| johnsonske]] vekkjinga på den andre sida. Som politikar kom Bruun i opposisjon til den radikale, republikanske delen av Venstre. I 1905 stod han stridt og temmeleg aleine i sitt standpunkt mot unionsoppløysinga.</onlyinclude> | ||
== Livsløpet == | == Livsløpet == | ||
| Linje 137: | Linje 137: | ||
[[Kategori:Teologer]] | [[Kategori:Teologer]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1839]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1920]] | |||