Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Christopher Bruun|Christopher Arnt Bruun]]''' (fødd i [[Christiania]] [[23. september]] [[1839]], død i [[Gausdal]] [[17. juli]] [[1920]]) var folkehøgskulepioner, prest, samfunnsdebattant og venstrepolitikar. Han har øvd sterk innverknad på den venstrenasjonalistiske rørsla i Noreg, slik det har ytra seg fyrst og fremst gjennom den grundtvigianske [[folkehøgskole|folkehøgskulen]], [[frilynt ungdomslag| den frilynte ungdomsrørsla]] og i partiet [[Venstre]]. Både hans gammaltestamentleg influerte teologi og hans sterke engasjement for forsvarssaka vart viktig som inspirasjon for ei viss mannlegdomsdyrkande og folkevæpningsorientert militarisme frå 1880-åra av. | '''[[Christopher Bruun|Christopher Arnt Bruun]]''' (fødd i [[Christiania]] [[23. september]] [[1839]], død i [[Gausdal]] [[17. juli]] [[1920]]) var folkehøgskulepioner, prest, samfunnsdebattant og venstrepolitikar. Han har øvd sterk innverknad på den venstrenasjonalistiske rørsla i Noreg, slik det har ytra seg fyrst og fremst gjennom den grundtvigianske [[folkehøgskole|folkehøgskulen]], [[frilynt ungdomslag| den frilynte ungdomsrørsla]] og i partiet [[Venstre]]. Både hans gammaltestamentleg influerte teologi og hans sterke engasjement for forsvarssaka vart viktig som inspirasjon for ei viss mannlegdomsdyrkande og folkevæpningsorientert militarisme frå 1880-åra av. | ||
Bruuns bok ''Folkelige Grundtanker'' (1878) vart eit ideologisk manifest for desse straumdraga i norsk kultur- og samfunnsliv, og har verka mykje til å forme utbreidde forestillingar om kva det vil seie å vere norsk, og dessutan om kva | Bruuns bok ''Folkelige Grundtanker'' (1878) vart eit ideologisk manifest for desse straumdraga i norsk kultur- og samfunnsliv, og har verka mykje til å forme utbreidde forestillingar om kva det vil seie å vere norsk, og dessutan om kva som i sitt vesen utgjorde skilnaden på dei to kjønna. I skuleverksemda si følgde Bruun Grundtvigs og den danske folkehøgskulens pedagogiske idear. | ||
Som teolog og prest heldt han klår avstand til både grundtvigianismen på den eine sida og til pietismen og den [[Gisle Johnson| johnsonske]] vekkjinga på den andre sida. Som politikar kom Bruun i opposisjon til den radikale, republikanske delen av Venstre. I 1905 stod han stridt og temmeleg aleine i sitt standpunkt mot unionsoppløysinga.</onlyinclude> | Som teolog og prest heldt han klår avstand til både grundtvigianismen på den eine sida og til pietismen og den [[Gisle Johnson| johnsonske]] vekkjinga på den andre sida. Som politikar kom Bruun i opposisjon til den radikale, republikanske delen av Venstre. I 1905 stod han stridt og temmeleg aleine i sitt standpunkt mot unionsoppløysinga.</onlyinclude> |