Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
(Språk. Tilleggsoppl.) |
m (lenke Gisle Johnson) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Bruuns bok ''Folkelige Grundtanker'' (1878) vart eit ideologisk manifest for desse straumdraga i norsk kultur- og samfunnsliv, og har verka mykje til å forme utbreidde forestillingar om kva det vil seie å vere norsk, og dessutan om kva som i sitt vesen utgjer skilnaden på dei to kjønna. I skuleverksemda si følgde Bruun Grundtvigs og den danske folkehøgskulens pedagogiske idear. | Bruuns bok ''Folkelige Grundtanker'' (1878) vart eit ideologisk manifest for desse straumdraga i norsk kultur- og samfunnsliv, og har verka mykje til å forme utbreidde forestillingar om kva det vil seie å vere norsk, og dessutan om kva som i sitt vesen utgjer skilnaden på dei to kjønna. I skuleverksemda si følgde Bruun Grundtvigs og den danske folkehøgskulens pedagogiske idear. | ||
Som teolog og prest heldt han klår avstand til både grundtvigianismen på den eine sida og til pietismen og den [[Gisle Johnson| johnsonske]] vekkjinga på den andre sida. Som politikar kom Bruun i opposisjon til den radikale, republikanske delen av Venstre. I 1905 stod han stridt og temmeleg aleine i sitt standpunkt mot unionsoppløysinga. | Som teolog og prest heldt han klår avstand til både grundtvigianismen på den eine sida og til pietismen og den [[Gisle Johnson (1822–1894)| johnsonske]] vekkjinga på den andre sida. Som politikar kom Bruun i opposisjon til den radikale, republikanske delen av Venstre. I 1905 stod han stridt og temmeleg aleine i sitt standpunkt mot unionsoppløysinga. | ||
[[Christopher Bruuns veg]] på [[Lillehammer]] og [[Christopher Bruuns gate]] på [[Hamar]] er oppkalla etter han.</onlyinclude> | [[Christopher Bruuns veg]] på [[Lillehammer]] og [[Christopher Bruuns gate]] på [[Hamar]] er oppkalla etter han.</onlyinclude> |