Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Tilbud) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo. Tivoli - no-nb digifoto 20140410 00137 bldsa FA0344.jpg|Hovedinngangen mot Bakkegaten/Klingenberggaten. Det var også inngang fra [[Christiania Tivoli|Tivoli]].[[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]] til høyre. |Ukjent / [[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Oslo. Tivoli - no-nb digifoto 20140410 00137 bldsa FA0344.jpg|Hovedinngangen mot Bakkegaten/Klingenberggaten. Det var også inngang fra [[Christiania Tivoli|Tivoli]].[[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]] til høyre. |Ukjent / [[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Cirkusbygningen]]''' var en tidligere bygning, oppført i 1890 | '''[[Cirkusbygningen]]''' var en tidligere bygning, oppført i 1890 (arkitekt [[Ove Ekman]]) på tomta hvor det tidligere Klingenberg teater hadde stått, på hjørnet av [[Klingenberggata|Klingenberggaten]] og [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]], i dag midt i krysset mellom dagens [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] og Klingenberggata, med tilliggende bebyggelser. | ||
== Bygningen == | == Bygningen == | ||
{{thumb|Cirkusbygningen Cirkus Orlando.jpg|Fra manesjen: Cirkus Orlando med kongetigre i Cirkusbygningen.|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]|november 1908}} | |||
Bygningen var en del av [[Christiania Tivoli]] og var oppført i [[nyrenessanse]] i rød teglstein, og hadde en stor publikumssal/manesje under en stor kuppel som lå omtrent midt i dagens Olav Vs gate. | Bygningen var en del av [[Christiania Tivoli]] og var oppført i [[nyrenessanse]] i rød teglstein, og hadde en stor publikumssal/manesje under en stor kuppel som lå omtrent midt i dagens Olav Vs gate. | ||
Byggekostnadene var på rundt 360 000 kroner (tilsvarende rundt 28,5 millioner i 2019), og hadde en innvendig diameter på 40 meter, en høyde på 32 meter, et gulvareal på 3 200 m² og en publikumskapasitet på drøyt 2 500 personer, samt tilgrensende fasiliteter i særlig sidebygningen mot Bakkegaten for artister, hester og utstyr. | Byggekostnadene var på rundt 360 000 kroner (tilsvarende rundt 28,5 millioner i 2019), og hadde en innvendig diameter på 40 meter, en høyde på 32 meter, et gulvareal på 3 200 m² og en publikumskapasitet på drøyt 2 500 personer, samt tilgrensende fasiliteter i særlig sidebygningen mot Bakkegaten for artister, hester og utstyr. | ||
Salen hadde manesje for sirkus forstillinger, men det var også en scene i enden av denne, etter engelsk mønster. Dette gjorde bruken fleksibel, da en ved sceniske forestilinger som konserter og teater, og etter hvert også film, kunne sette stoler i manesjen og slik utnytte full kapasitet. | Salen hadde manesje for sirkus forstillinger, men det var også en scene i enden av denne, etter engelsk mønster. Dette gjorde bruken fleksibel, da en ved sceniske forestilinger som konserter og teater, og etter hvert også film, kunne sette stoler i manesjen og slik utnytte full kapasitet. | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
== Tilbud == | == Tilbud == | ||
{{thumb|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg|Cirksbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' før den rives i 1935. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1935}} | |||
Siden det ikke fantes norske sirkus på denne tiden, ble bygningen ble gjestet av mange ulike utenlandske sirkus, og det ble også avholdt folkemøter og konserter. | Siden det ikke fantes norske sirkus på denne tiden, ble bygningen ble gjestet av mange ulike utenlandske sirkus, og det ble også avholdt folkemøter og konserter. | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
Etter hvert ble behovet for en egen sirkusbygning mindre, de omreisende sirkusene spilte også andre steder, de fikk etter hvert også sine egne telt, og kultur- og underholdningstilbudet i hovedstaden utviklet seg slik at det ble behov for større og bedre lokaler. Særlig kom det inn store selskaper, varietéer og større konserter. | Etter hvert ble behovet for en egen sirkusbygning mindre, de omreisende sirkusene spilte også andre steder, de fikk etter hvert også sine egne telt, og kultur- og underholdningstilbudet i hovedstaden utviklet seg slik at det ble behov for større og bedre lokaler. Særlig kom det inn store selskaper, varietéer og større konserter. | ||
Stedet hadde eget orkester og kapellmester, og hadde fremføringer av kunstnere som den tyske sangeren [[Heinrich Bötel]], [[Thorvald Lammers]]/[[Mally Lammers]] og [[Ellen Gulbranson]]. Blant stedets dirigenter var [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]] og [[Edvard Grieg]]. | Stedet hadde eget orkester og kapellmester, og hadde fremføringer av kunstnere som den tyske sangeren [[Heinrich Bötel]], [[Thorvald Lammers]]/[[Mally Lammers]] og [[Ellen Gulbranson]]. Blant stedets dirigenter var [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]] og [[Edvard Grieg]]. | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
Som følge av den økonomiske oppgangen utover på 1930-tallet, ble [[Pipervika]] sanert fra 1935 og ''Cirkus Schumann'' holdt også avskjedsforestillingen 16. oktober 1935, etter å ha opptrådt der siden 23. august, og dette besøket var en stor publikumssuksess. | Som følge av den økonomiske oppgangen utover på 1930-tallet, ble [[Pipervika]] sanert fra 1935 og ''Cirkus Schumann'' holdt også avskjedsforestillingen 16. oktober 1935, etter å ha opptrådt der siden 23. august, og dette besøket var en stor publikumssuksess. | ||
Alt inventar som var brukbart, som stolene fra kinosalen, losjen og på galleriet, ble overført til [[Folketeatret]] i den nyoppførte [[Folketeaterbygningen]] på [[Youngstorget]]. Bygningen ble deretter revet, arbeidet startet allerede 25. oktober og ble fullført i løpet av vinteren 1935-1936. | Alt inventar som var brukbart, som stolene fra kinosalen, [[Losje (arkitektur)|losjen]] og på galleriet, ble overført til [[Folketeatret]] i den nyoppførte [[Folketeaterbygningen]] på [[Youngstorget]]. Bygningen ble deretter revet, arbeidet startet allerede 25. oktober og ble fullført i løpet av vinteren 1935-1936. | ||
== Idag == | == Idag == | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb|Circus Verdensteater kino Oslo 1925 annonseBilde1.jpg|Annonse for kinoforestillinger ved Circus Verdensteater i Middagsavisen 25. juli 1925.}} | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* Berthelsen, Herman: ''[https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf «Da Oslo hadde egen sirkusbygning»]'', [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.1-2007, s.22-29, [[Oslo Museum]] | * Berthelsen, Herman: ''[https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf «Da Oslo hadde egen sirkusbygning»]'', [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.1-2007, s.22-29, [[Oslo Museum]] | ||