Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Han ble i 1911 gift i Trondheim med [[Hjørdis Hjelte|Hjørdis Lie]] (f. 1893).<ref>{{digitalarkivet|pv00000000305811|Claus Hjelte|Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1911-1921}}.</ref> | Han ble i 1911 gift i Trondheim med [[Hjørdis Hjelte|Hjørdis Lie]] (f. 1893).<ref>{{digitalarkivet|pv00000000305811|Claus Hjelte|Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1911-1921}}.</ref> | ||
Hjelte tok eksamen på arkitektlinjen ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i [[1907]]. I perioden [[1911]]–[[1912|12]] studerte han ved ''Kungliga Tekniska högskolan'' i [[Stockholm]]. I [[1912]] opprettet han eget arkitektkontor i [[Trondheim]]. Hjelte var lærer ved den tekniske aftenskole i Trondheim fra 1908, ved [[Trondheim katedralskole]] i årene 1914–1916 og overlærer og forstander for husbyggingslinjen ved Trondheim tekniske læreanstalt 1919–27 og 1942–55. Under [[andre verdenskrig]] var han medarbeider i [[Brente steders regulering]]. | Hjelte tok eksamen på arkitektlinjen ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i [[1907]]. I perioden [[1911]]–[[1912|12]] studerte han ved ''Kungliga Tekniska högskolan'' i [[Stockholm]]. I [[1912]] opprettet han eget arkitektkontor i [[Trondheim]]. Hjelte var lærer ved [[Trondheim tekniske aftenskole|den tekniske aftenskole i Trondheim]] fra 1908, ved [[Trondheim katedralskole]] i årene 1914–1916 og overlærer og forstander for husbyggingslinjen ved Trondheim tekniske læreanstalt 1919–27 og 1942–55. Under [[andre verdenskrig]] var han medarbeider i [[Brente steders regulering]]. | ||
Hjeltes virke er preget av hans interesse for historie. Blant offentlige bygninger tegnet av Hjelte var den bevaringsverdige [[Singsaker skole]] (1915), [[Prinsen kinosenter]] (fasade, [[1915]]), [[Trondarnes Folkehøgskole]] (1919), Trondheim tekniske mellemskole, idag [[Trondheim ingeniørhøgskole]] (1924), [[Adolf Øiens skole]] (1924), [[Glåmos kirke]] (1926), [[Hitra kirke]] (1927), hovedbygget ved [[Falstad skolehjem]] (1921, brukt som hovedbygg i [[Falstad fangeleir]] av tyskerne under [[andre verdenskrig]]), [[Steinkjer landsgymnas]] (1934), [[Hasselvika kirke]] (1951). Andre oppdrag omfattet interiøret i [[Hegstad kirke]], restaureringsplan for [[Mære kirke]], restaureringsplan for hovedbygningen på [[Austråttborgen]] etter brannen i 1916, istandsetting av [[Steinviksholm]], ledet arkeologiske utgravninger i årene 1928–1929 og innredet deler av [[Erkebispegården]] til Olavs-jubileets historiske utstillinger i 1930, samt design for [[Trøndelagsutstillingen 1930]]. Flere av Hjeltes bygninger regnes som bevaringsverdige og av høy antikvarisk verdi. | Hjeltes virke er preget av hans interesse for historie. Blant offentlige bygninger tegnet av Hjelte var den bevaringsverdige [[Singsaker skole]] (1915), [[Prinsen kinosenter]] (fasade, [[1915]]), [[Trondarnes Folkehøgskole]] (1919), Trondheim tekniske mellemskole, idag [[Trondheim ingeniørhøgskole]] (1924), [[Adolf Øiens skole]] (1924), [[Glåmos kirke]] (1926), [[Hitra kirke]] (1927), hovedbygget ved [[Falstad skolehjem]] (1921, brukt som hovedbygg i [[Falstad fangeleir]] av tyskerne under [[andre verdenskrig]]), [[Steinkjer landsgymnas]] (1934), [[Hasselvika kirke]] (1951). Andre oppdrag omfattet interiøret i [[Hegstad kirke]], restaureringsplan for [[Mære kirke]], restaureringsplan for hovedbygningen på [[Austråttborgen]] etter brannen i 1916, istandsetting av [[Steinviksholm]], ledet arkeologiske utgravninger i årene 1928–1929 og innredet deler av [[Erkebispegården]] til Olavs-jubileets historiske utstillinger i 1930, samt design for [[Trøndelagsutstillingen 1930]]. Flere av Hjeltes bygninger regnes som bevaringsverdige og av høy antikvarisk verdi. | ||