Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
(setter inn illustrasjon) |
m (→Betydning som kulturhus: pirk) |
||
Linje 18: | Linje 18: | ||
== Betydning som kulturhus == | == Betydning som kulturhus == | ||
Club 7 starta med jazz og lyrikk. En av være største jazzsangere, [[Radka Toneff]], begynte å vanke der og ble lagt merke til. Hun | Club 7 starta med jazz og lyrikk. En av være største jazzsangere, [[Radka Toneff]], begynte å vanke der og ble lagt merke til. Hun betegnes som en av få som klarte å vinne publikums gunst med ei coverlåt - Dusty Springfields «Son of A Preacher Man» - på et sted der originalitet og nyskapning var regelen. Club 7 introduserte også publikum for uvante jazzformer. [[Miki N'Doye]] har fortalt i et [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Miki Ndoy|intervju]] at afrojazz ble tatt godt imot, og at stedet var viktig for de som ville slå gjennom med sjangre som var ukjente for det norske publikumet. Stedet fortsatte å være sentralt for jazzmusikere som ville oppnå noe gjennom 1960- og 1970-åra, men fra begynnelsen av 1980-åra ble det tydelig at andre sjangre ble prioritert. | ||
Samtidig var det slik at stedet allerede i løpet 1960-åra utvikla seg til å favne om det meste som kunne oppfattes som motkulturelt. Det omfatta i deres øyne også folkemusikk; [[Hans W. Brimi]] spilte der, og [[Agnes Buen Garnås]] starta opp kvedekurs. En av [[Setesdal|Setesdals]] fremste kvedere, [[Kirsten Bråten Berg]], fikk vekka interessen for kveding vel så mye i folkemusikkmiljøet på Club 7 som hjemme i dalen. | Samtidig var det slik at stedet allerede i løpet 1960-åra utvikla seg til å favne om det meste som kunne oppfattes som motkulturelt. Det omfatta i deres øyne også folkemusikk; [[Hans W. Brimi]] spilte der, og [[Agnes Buen Garnås]] starta opp kvedekurs. En av [[Setesdal|Setesdals]] fremste kvedere, [[Kirsten Bråten Berg]], fikk vekka interessen for kveding vel så mye i folkemusikkmiljøet på Club 7 som hjemme i dalen. |