Collett- og Cappelengården: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Litt mer historie) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i | '''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet. | ||
Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der | Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939. | ||
Som | Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1712 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]]. | ||
Inne i kvartalet, bak den firefløyede boligdelen, lå enda et gårdsrom, ommgitt av uthus knyttet både til husholdningen og eiernes næring. | |||
Anlegget var fredet som kulturminne, men ble likevel revet i 1939 da forlagets nye forretningsgård skulle oppføres. Hovedbygningen med tilstøtende fløyer be demontert og flyttet til museet, hvor gjenreisning kom i gang i 1963 etter 25 års lagring. Bakre gårdsrom med uthusene ble ikke tatt med til Folkemuseet. | |||
I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk». | I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk». | ||
Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 04:41
Collett- og Cappelengården er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i Kirkegata 15 i Oslo. Den ble revet og overført til Norsk Folkemuseum på Bygdøy i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet.
Bygningen har navn etter slektene Collett og Cappelen. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939.
Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot Tollbugata, ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1712 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under beleiringa av Akershus, og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i barokk stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne svalganger på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt bindingsverk. Inne i kvartalet, bak den firefløyede boligdelen, lå enda et gårdsrom, ommgitt av uthus knyttet både til husholdningen og eiernes næring.
Anlegget var fredet som kulturminne, men ble likevel revet i 1939 da forlagets nye forretningsgård skulle oppføres. Hovedbygningen med tilstøtende fløyer be demontert og flyttet til museet, hvor gjenreisning kom i gang i 1963 etter 25 års lagring. Bakre gårdsrom med uthusene ble ikke tatt med til Folkemuseet.
I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da John Collett bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk».
Galleri
Tegning av gården, fra Det gamle Christiania, utgitt 1924.
Parti fra kjelleren. Fra Det gamle Christiania, utgitt 1924.
Litteratur
- Mork, Paal (red.), Norsk Folkemuseum - Friluftsmuseet, By og Bygd 43, Norsk Folkemuseum, 2010..