Skribenter
457
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Litt mer historie) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i | '''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet. | ||
Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der | Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939. | ||
Som | Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1712 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]]. | ||
Inne i kvartalet, bak den firefløyede boligdelen, lå enda et gårdsrom, ommgitt av uthus knyttet både til husholdningen og eiernes næring. | |||
Anlegget var fredet som kulturminne, men ble likevel revet i 1939 da forlagets nye forretningsgård skulle oppføres. Hovedbygningen med tilstøtende fløyer be demontert og flyttet til museet, hvor gjenreisning kom i gang i 1963 etter 25 års lagring. Bakre gårdsrom med uthusene ble ikke tatt med til Folkemuseet. | |||
I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk». | I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk». |