Skribenter
87 027
redigeringer
(Ny side: {{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} '''Collett- og Cappelengården''' er en herskapelig kjøpman...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der var det også bokhandel og senere musikkforretning i bygningen. Musikkforretningen var i drift fram til bygningen ble revet i 1938. | Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der var det også bokhandel og senere musikkforretning i bygningen. Musikkforretningen var i drift fram til bygningen ble revet i 1938. | ||
Som det er gjenoppført på Norsk Folkemuseum er bygningen en kopi, der originale tredetaljer og den opprinnelige teglen er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen er fra 1600-tallet. Den vendte opprinnelig ut mot [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1712 ble bygningen sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712|beleiringa av Akershus]], og taket og andre etasje måtte delvis gjenoppbygges da. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil, og består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig svalgang på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]]. Opprinnelig var det enda et gårdsrom, som var omkransa av uthus. | Som det er gjenoppført på Norsk Folkemuseum er bygningen en kopi, der originale tredetaljer og den opprinnelige teglen er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen er fra 1600-tallet. Den vendte opprinnelig ut mot [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1712 ble bygningen sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712|beleiringa av Akershus]], og taket og andre etasje måtte delvis gjenoppbygges da. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil, og består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig [[svalgang]] på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]]. Opprinnelig var det enda et gårdsrom, som var omkransa av uthus. | ||
I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk». | I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk». |