Conrad Clauson: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Clausen.jpg|Conrad Clauson}}

'''[[Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.  

Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)|Niels Leuch]] (1700–1760).

Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]].

Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.  

Clauson laget en ny og bedre verksskole, som var påbegynt i Anna Vogt Kreftings tid og ansatte fast skoleholder i 1773. Conrad Clauson døde ung, bare 32 år gammel, og hans enke Kirstine Nilson (1757–1827) drev verket videre i noen år, før det i 1791 ble solgt til Peder Anker, eier av Bogstad. Ved Conrad Clausons død holdt [[Bernt Anker]] en minnetale i Frimurerlogen, hvor begge var medlemmer. Den ble trykt i tidsskriftet Iris og senere utgitt i København i 1793. Fru Kirstine Clauson giftet seg igjen med magistratspresident og senere statsminister [[Fredrik Julius Kaas]] (1758–1827), og han adopterte hennes barn fra første ekteskap. De tok navnet Clauson-Kaas og ble adlet i 1804. Sønnen Frederik Clauson-Kaas ble hoffmarskalk hos kong [[Christian Frederik]] og fulgte med ham til Danmark i 1814.

{{DEFAULTSORT:Clauson, Conrad}}

[[Kategori:Fødsler i 1753]]