Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)|Niels Leuch]] (1700–1760). | Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)|Niels Leuch]] (1700–1760). | ||
Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i | Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]. | ||
Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk. | Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk. | ||