Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Liv: Bilde Cora Sandels gate) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb| | {{thumb|Cora Sandel annonse Aftenposten 1935.jpg|Faksimile fra Aftenposten 2. desember 1935: Annonse for Cora Sandels novellesamling ''Mange takk, doktor''.}} | ||
'''[[Cora Sandel]]''', | '''[[Cora Sandel]]''', psevdonym for '''Sara Cecilie Margareta Gørvell Fabricius''' (født [[20. desember]] [[1880]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[3. april]] [[1974]] i Uppsala) var forfatter og maler, og en periode også korrespondent for ''[[Morgenbladet]]''.</onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Liv== | ==Liv== | ||
{{thumb|Stengården Tromsø 2013.jpg|Stengården i Bankgata 13 i Tromsø hvor Cora Sandel bodde som ung pike før familien flyttet til [[Storgata 95 (Tromsø)|Storgata 95]].|Elin Olsen (2013)}} | |||
{{thumb|Stengården Tromsø blå plakett.jpg|Plakett på veggen på Stengården, Bankgata 13 i Tromsø.|Elin Olsen (2013)}} | {{thumb|Stengården Tromsø blå plakett.jpg|Plakett på veggen på Stengården, Bankgata 13 i Tromsø.|Elin Olsen (2013)}} | ||
Hun kom fra en borgerlig familie, der hun på farssida hadde offisersslekta [[Fabricius]] og på morssida slekta [[Jervell|Gørvell/Jervell]]. I 1893 flytta de fra Kristiania til [[Tromsø]], der faren var innrulleringssjef, [[krigskommissær]], overlos og sjef for de lokale distrikssjøtroppene. Hun gikk på kommunal pikeskole og tok [[middelskole]]eksamen i Tromsø. I 1897 flytta hun så til Kristiania, hvor hun gikk på [[Harriet Backer]]s malerskole for kvinner. Backer mente hun hadde et godt kunstnertalent, men hun fikk ikke noe stipend og måtte reise tilbake til Tromsø. Vi finner henne der sammen med foreldrene i [[folketellinga 1900]], med adresse [[Bankgata (Tromsø)|Bankgata]].<ref>{{folketelling|pf01037546002578|Sara Cecilie Gørwek Fabricius|1900|Tromsø kjøpstad}}.</ref> | Hun kom fra en borgerlig familie, der hun på farssida hadde offisersslekta [[Fabricius]] og på morssida slekta [[Jervell|Gørvell/Jervell]]. I 1893 flytta de fra Kristiania til [[Tromsø]], der faren var innrulleringssjef, [[krigskommissær]], overlos og sjef for de lokale distrikssjøtroppene. Hun gikk på kommunal pikeskole og tok [[middelskole]]eksamen i Tromsø. I 1897 flytta hun så til Kristiania, hvor hun gikk på [[Harriet Backer]]s malerskole for kvinner. Backer mente hun hadde et godt kunstnertalent, men hun fikk ikke noe stipend og måtte reise tilbake til Tromsø. Vi finner henne der sammen med foreldrene i [[folketellinga 1900]], med adresse [[Bankgata (Tromsø)|Bankgata]].<ref>{{folketelling|pf01037546002578|Sara Cecilie Gørwek Fabricius|1900|Tromsø kjøpstad}}.</ref> | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
I 1913 gifta hun seg med den svenske skulptøren Anders Jönsson. De reiste i 1921 til Sverige, og bosatte seg i Stockholm. Ekteskapet holdt til 1927, og hun bodde senere i lånte og leide leiligheter i Stockholm og Uppsala. Et unntak er perioden 1936 til 1939, da hun var på [[Vikersund Bad]] i [[Buskerud]]. | I 1913 gifta hun seg med den svenske skulptøren Anders Jönsson. De reiste i 1921 til Sverige, og bosatte seg i Stockholm. Ekteskapet holdt til 1927, og hun bodde senere i lånte og leide leiligheter i Stockholm og Uppsala. Et unntak er perioden 1936 til 1939, da hun var på [[Vikersund Bad]] i [[Buskerud]]. | ||
Den 29. juli 1922 debuterte hun som forfatter. Novella ''Rosina'' ble publisert i ''[[Social-Demokraten]]'', under pseudonymet Cora Sandel. Samme høst fikk hun inn novella ''Amors veie'' i ''[[Mot Dag (tidsskrift)|Mot Dag]]. [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal forlag]] ga uttrykk for at han ville være villig til å publisere en roman av Cora Sandel, hvem det nå enn var som skjulte seg bak pseudonymet. Hun fortsatte å publisere noveller og kortere tekster de neste årene. | Den 29. juli 1922 debuterte hun som forfatter. Novella ''Rosina'' ble publisert i ''[[Social-Demokraten]]'', under pseudonymet ''Cora Sandel''. Samme høst fikk hun inn novella ''Amors veie'' i ''[[Mot Dag (tidsskrift)|Mot Dag]]''. [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal forlag]] ga uttrykk for at han ville være villig til å publisere en roman av Cora Sandel, hvem det nå enn var som skjulte seg bak pseudonymet. Hun fortsatte å publisere noveller og kortere tekster de neste årene. | ||
I 1925 sendte hun et nesten ferdig romanmanuskrip til Gyldendal, via venninna [[Ellen Gleditsch]]. Det ble utgitt i 1926 under tittelen '' | I 1925 sendte hun et nesten ferdig romanmanuskrip til Gyldendal, via venninna [[Ellen Gleditsch]]. Det ble utgitt i 1926 under tittelen ''Alberte og Jakob''. Romanen solgte 9000 eksemplarerer den første høsten. Handlingen foregikk i hennes ungdoms Tromsø, rett nok med omdøpte gater og fiktive personer. Mange oppfatta romanen om ei sorenskriverdatter, Alberte Selmer, som selvbiografisk, noe Cora Sandel benekta og stadig forsvarte seg mot. Hun måtte imidlertid innrømme at noe av inspirasjonen var henta fra hennes eget liv, som «en innvevd tråd» som hun omtalte det. | ||
Novellesamlinga ''En blå sofa'' kom i 1927, og solgte 5000 eksemplarer høsten det året, et høyt salgstall for ei novellesamling. [[Sigurd Hoel]] ga henne svært god kritikk for blant annet ''Sommer''. I 1931 kom så ''Alberte og friheten''. Igjen kan man snakke om «en innvevd tråd» av hennes eget liv, for Alberte elver i kunstnermiljøet i Paris før [[første verdenskrig]]. Hun er ikke sjøl verken maler eller forfatter, men skriver notater som hun samler i en koffert. Hennes venninne Liesel maler, og trolig finner man et bilde av Cora Sandel i snittet mellom de to. | Novellesamlinga ''En blå sofa'' kom i 1927, og solgte 5000 eksemplarer høsten det året, et høyt salgstall for ei novellesamling. [[Sigurd Hoel]] ga henne svært god kritikk for blant annet ''Sommer''. I 1931 kom så ''Alberte og friheten''. Igjen kan man snakke om «en innvevd tråd» av hennes eget liv, for Alberte elver i kunstnermiljøet i Paris før [[første verdenskrig]]. Hun er ikke sjøl verken maler eller forfatter, men skriver notater som hun samler i en koffert. Hennes venninne Liesel maler, og trolig finner man et bilde av Cora Sandel i snittet mellom de to. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
{{thumb|Cora Sandels gate Tromsø 2016.jpg|Motiv fra Cora Sandels gate i Tromsø.|Elin Olsen (2016)}} | |||
* Øverland, Janneken: [https://nbl.snl.no/Cora_Sandel Cora Sandel] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Øverland, Janneken: [https://nbl.snl.no/Cora_Sandel Cora Sandel] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{hbr1-1|pf01037546002578|Cora Sandel}}. | * {{hbr1-1|pf01037546002578|Cora Sandel}}. | ||