Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Dælenenga idrettsplass Oslo klubbhus 2013.jpg|Klubbhuset ved Dælenenga idrettsplass, oppført i 1916 etter tegninger av byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].|Stig Rune Pedersen}} | {{thumb|Dælenenga idrettsplass Oslo klubbhus 2013.jpg|Klubbhuset ved Dælenenga idrettsplass, oppført i 1916 etter tegninger av byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]. Bygningen revet i 2022.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | ||
{{thumb|Grünerhallen Oslo.jpg|[[Grünerhallen]] med enden av fotballbanen, sett fra idrettsplassen ved klubbhuset og mot [[Schleppegrells gate (Oslo)|Schleppegrells gate]] og den tidligere Bergene sjokoladefabrikk i [[Københavngata (Oslo)|Københavngata]] 10 | {{thumb|Grünerhallen Oslo.jpg|[[Grünerhallen]] med enden av fotballbanen, sett fra idrettsplassen ved klubbhuset og mot [[Schleppegrells gate (Oslo)|Schleppegrells gate]] og den tidligere Bergene sjokoladefabrikk i [[Københavngata (Oslo)|Københavngata]] 10. |[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2010}} | ||
'''[[Dælenenga idrettsplass]]''' har adresse [[Seilduksgata]] 30 | '''[[Dælenenga idrettsplass]]''' i [[Oslo]] har adresse [[Seilduksgata]] 30 og ligger mellom denne, [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]], [[Schleppegrells gate (Oslo)|Schleppegrells gate]], [[Malmøgata (Oslo)|Malmøgata]] og [[Københavngata (Oslo)|Københavngata]]. | ||
Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset utført i [[nyklassisisme]] ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] (1875–1945). Banen ble anlagt på et imkring 16 [[dekar]] stortområde hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt [[Dæhleneng teglverk]], og som lå sør for [[Seilduksgata]] hvor [[Freiaparken]] ble anlagt i 1923 etter at [[Freia sjokoladefabrikk]] kjøpte tomta i 1919. | Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset utført i [[nyklassisisme]] ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] (1875–1945). Banen ble anlagt på et imkring 16 [[dekar]] stortområde hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt [[Dæhleneng teglverk]], og som lå sør for [[Seilduksgata]] hvor [[Freiaparken]] ble anlagt i 1923 etter at [[Freia sjokoladefabrikk]] kjøpte tomta i 1919. | ||