Dønski bo- og behandlingssenter: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.
'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.


Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, «Fattiggården» på [[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]]. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til ''Bærums fattig- og pleiehjem''. Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.
Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, [[Fattiggårde Dønski]] på gården [[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]] som kommunen kjøpte i 1878. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til ''Bærums fattig- og pleiehjem''. Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.


I 1915 gikk Dønski over fra å være et fattig- og pleiehjem til å bli Bærums gamlehjem. I 1916 ble det besluttet at hjemmet skulle få telefon. Navnet ble senere ''Bærum kommunale pleiehjem''. I 1954 ble nybygg innviet til totalt 90 plasser. I 1991 ble «Fattiggården» revet. Dønski sykehjem ble innviet 1991. Dønski boliger med service har 77 leiligheter og er en del av hovedbygget.
I 1915 gikk Dønski over fra å være et fattig- og pleiehjem til å bli Bærums gamlehjem. I 1916 ble det besluttet at hjemmet skulle få telefon. Navnet ble senere ''Bærum kommunale pleiehjem''. I 1954 ble nybygg innviet til totalt 90 plasser. I 1991 ble «Fattiggården» revet. Dønski sykehjem ble innviet 1991. Dønski boliger med service har 77 leiligheter og er en del av hovedbygget.
Skribenter
87 027

redigeringer