DS «Bægna»: Forskjell mellom sideversjoner

DS «Bægna» (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 20:14

58 byte lagt til , 29. mai 2019

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Fartøyet var eid av Jernbanestyrelsen og ble bygget ved [[Akers mekaniske verksted]] i 1868 i jern og hadde en lengde på 84,4 [[fot]] (25,7 m) og bredde på 14 fot (4,3 m). Den stakk ned i en dybde på 4 fot (1,2 m) uten last. Med full lastekapasitet på 20 tonn stakk kjølen rundt 160 cm dypt. Den hadde en tonnasje på 48,63 bruttoregistertonn (brt) og maskinen var en Compound dampmaskin med en ytelse på hestekrefter.
-Den ble fraktet i deler fra [[Drammen]] til Heen, der den ble satt sammen og sjøsatt på elven. DS «Bægna» ble satt inn i person- og godstrafikk på innsjøen [[Sperillen]]. Den første seongen gikk fartøyet til Nes i Ådal, men ruten ble forlenget i 1869 til Sørum etter at elva ble gjort farbar dit.  DS «Bægna» hadde faste anløp i elven ved Heen (sørlig endekai), [[Semmen]], [[Skollerud]], [[Bergsund]] og [[Flaskerud (Ådal)|Flaskerud]]. Ved flere av disse plassene måtte folk gjerne ro ut til båten, som måtte ankre opp lenger ut i elven. Ved [[Killingstrømmen]] måtte det bygges et sluseanlegg for å få båten opp i [[Sperillen]], en innsjø som strekker seg fra [[Ringmoen]] til Nes i [[Ådal]]. På Sperillen hadde båten faste anløp ved [[Finsand]], [[Viker]], [[Voldvik]] og Nes, samt fra 1869 også ved Sørum sør i Begnadalen (nordlig endekai).
+Den ble fraktet i deler fra [[Drammen]] til Heen, der den ble satt sammen og sjøsatt på elven. DS «Bægna» ble satt inn i person- og godstrafikk på innsjøen [[Sperillen]]. Den første seongen gikk fartøyet til Nes i Ådal, men ruten ble forlenget i 1869 til Sørum etter at elva ble gjort farbar dit.  DS «Bægna» hadde faste anløp i elven ved [[Hen stasjon|Heen]] (sørlig endekai), [[Semmen]], [[Skollerud]], [[Bergsund]] og [[Flaskerud (Ådal)|Flaskerud]]. Ved flere av disse plassene måtte folk gjerne ro ut til båten, som måtte ankre opp lenger ut i elven. Ved [[Killingstrømmen]] måtte det bygges et sluseanlegg for å få båten opp i [[Sperillen]], en innsjø som strekker seg fra [[Ringmoen]] til [[Nes i Ådal]]. På Sperillen hadde båten faste anløp ved [[Finsand]], [[Viker]], [[Voldvik]] og Nes, samt fra 1869 også ved Sørum sør i Begnadalen (nordlig endekai).
 Fartøyet hadde et mannskap på syv, som besto av en kaptein, tre dekksgutter og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig sertifisert for 162 personer, men dette ble senere redusert til 127 personer.
@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 I årene 1896 til 1908 gikk den sammen med en nyere båt, DS «Sperillen», som hadde kapasitet til 200 passasjerer og 25 tonn last. Men denne gikk dypere i vannet og fikk problemer når det var lite vannføring. I 1908 ble den derfor solgt til [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]].
-Strekningen fra Heen til Sørum utgjorde ca. 75 km. Da [[Sperillbanen]] åpnet i [[1926]] ble Finsand det sørligste anløpet på ruten. DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk den [[11. oktober]] [[1929]], da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt frem til båttrafikken ble endelig nedlagt i [[1933]].
+Strekningen fra Heen til Sørum utgjorde ca. 75 km. Da [[Sperillbanen]] åpnet i [[1926]] ble Finsand det sørligste anløpet på ruten og det ble bygget et nytt kaianlegg her.
+DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk den [[11. oktober]] [[1929]], da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt frem til båttrafikken ble endelig nedlagt i [[1933]].
 Deler av DS «Bægna» med kapteinens kabin befinner seg ved [[Norsk Jernbanemuseum]] på [[Hamar]].