DS «Bægna»: Forskjell mellom sideversjoner

retter utdrag
(retter utdrag)
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Dampskipsbrygge Sperillen.png|DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved [[Sperillen stasjon]] med godsvogner.|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1925}}
<onlyinclude>{{thumb|Dampskipsbrygge Sperillen.png|DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved [[Sperillen stasjon]] med godsvogner.|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1925}}</onlyinclude>
{{thumb|Nes i Ådal.jpg|DS «Bægna» ved kai i [[Nes i Ådal]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1926}}
{{thumb|Hen brygge mannskap.png|Mannskapet på brygga ved [[Hen (Ringerike)|Hen]].Her sammen med jernbanens avdelingsingeniør Martin E. N. Saxegaard midt på bildet, merket med 1. Nr. 2 er kaptein Johan Petter Christensen, med kallenavnet «admiralen» og nr 3 er styrmann Martin Strømmen som senere ble kaptein.|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1898-1913}}
{{thumb|Sørum Sør-Aurdal.jpg|Skysstasjonen og båtanløpet i [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]] med DS «Bægna» liggende til kai.|[[Axel Lindahl]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1880-1890}}
{{thumb|Bægna salongen.png|Salongen befinner seg idag på [[Norsk Jernbanemuseum]].|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}
{{thumb|Bægna salongen.png|Salongen befinner seg idag på [[Norsk Jernbanemuseum]].|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}
'''[[DS «Bægna»]]''' var et [[dampfartøy]] som gikk i rutetrafikk på innsjøen [[Sperillen]], mellom [[Hen (Ringerike)|Hen]] med brygge rett ved [[Hen stasjon]], da kalt Heen i [[Ådalselva]], i [[Ådal kommune|Ådal]] (senere [[Ringerike kommune]]) og [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Begnadalen]] i [[Sør-Aurdal]] kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at [[Valdresbanen]] kom i drift til [[Fagernes stasjon|Fagernes]] i [[1906]].
<onlyinclude>'''[[DS «Bægna»]]''' var et [[dampfartøy]] som gikk i rutetrafikk på innsjøen [[Sperillen]], mellom [[Hen (Ringerike)|Hen]] med brygge rett ved [[Hen stasjon]], da kalt Heen i [[Ådalselva]], i [[Ådal kommune|Ådal]] (senere [[Ringerike kommune]]) og [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Begnadalen]] i [[Sør-Aurdal]] kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at [[Valdresbanen]] kom i drift til [[Fagernes stasjon|Fagernes]] i [[1906]].</onlyinclude>


== Fartøyet ==
== Fartøyet ==
Fartøyet var eid av Jernbanestyrelsen og ble administrert og driftet av [[Randsfjordbanen]], senere NSB Drammen distrikt etter at det ble opprettet i 1882. Det ble bygget ved [[Akers mekaniske verksted]] i 1868 i jern og hadde en lengde på 84,4 [[fot]] (25,7 m) og bredde på 14 fot (4,3 m). Den stakk ned i en dybde på 4 fot (1,2 m) uten last. Med full lastekapasitet på 20 tonn stakk kjølen rundt 160 cm dypt. Den hadde en tonnasje på 48,63 bruttoregistertonn (brt) og maskinen var en Compound dampmaskin med en ytelse på hestekrefter.  
Fartøyet var eid av Jernbanestyrelsen og ble administrert og driftet av [[Randsfjordbanen]], senere NSB Drammen distrikt etter at det ble opprettet i 1882. Det ble bygget ved [[Akers mekaniske verksted]] i 1868 i jern og hadde en lengde på 84,4 [[fot]] (25,7 m) og bredde på 14 fot (4,3 m). Den stakk ned i en dybde på 4 fot (1,2 m) uten last. Med full lastekapasitet på 20 tonn stakk kjølen rundt 160 cm dypt. Den hadde en tonnasje på 48,63 bruttoregistertonn (brt) og maskinen var en Compound dampmaskin med en ytelse på hestekrefter.  


Fartøyet hadde et mannskap på syv, som besto av en kaptein, tre på dekk og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig sertifisert for 162 personer, men dette ble senere redusert til 127 personer.
Fartøyet hadde et mannskap på seks, som besto av en kaptein, tre på dekk og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig sertifisert for 162 personer, men dette ble senere redusert til 127 personer.</onlyinclude>


== Drift ==
== Drift ==
Linje 30: Linje 29:


DS «Bægna» ble hugget vinteren 1930/31. Salong, styrhus og kontoret under styrhuset ble tatt vare på, og salongen ble i 1963 plassert i et nybygget båthus ved [[Norsk Jernbanemuseum]] på [[Hamar]]. Broen med styrehuset ble hugget i forbindelse med at det ble bygget båthus.
DS «Bægna» ble hugget vinteren 1930/31. Salong, styrhus og kontoret under styrhuset ble tatt vare på, og salongen ble i 1963 plassert i et nybygget båthus ved [[Norsk Jernbanemuseum]] på [[Hamar]]. Broen med styrehuset ble hugget i forbindelse med at det ble bygget båthus.
== Galleri ==
<gallery widths=250 heights=250>
Nes i Ådal.jpg|DS «Bægna» ved kai i [[Nes i Ådal]].{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1926}}
Killingstrommen sluse NBR9405-17879.jpg|[[Killingstrømmen]] med slusen.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1907}}
Sørum Sør-Aurdal.jpg|Skysstasjonen og båtanløpet i [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]] med DS «Bægna» liggende til kai.{{byline|[[Axel Lindahl]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1880-1890}}
Bægna lasterom.png|Fra lasterommet.{{byline|[[Bartholomæus Rummelhoff]]|1929}}
Bægna salongen2.png|Fra salongen.{{byline|[[Bartholomæus Rummelhoff]]|1929}}
Buttspor sperillbanen.jpg|Buttspor ut mot [[Begna]] ved [[Hen stasjon]].{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
</gallery>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 43: Linje 52:
[[Kategori:Opphør i 1929]]
[[Kategori:Opphør i 1929]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer