291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Forliset: puss) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Den 6. juli kunne kaptein Gundel telegrafere rederiets direktør og fortelle om forliset. Passasjerene fikk reise videre, om de ville det, mens mannskapet ble sendt til Danmark. | Den 6. juli kunne kaptein Gundel telegrafere rederiets direktør og fortelle om forliset. Passasjerene fikk reise videre, om de ville det, mens mannskapet ble sendt til Danmark. | ||
Sjøforklaringa viste at skipet hadde nok livbåter etter datidas krav, men for få til å romme alle passasjerer. Dette var åtte år før «Titanic» forliste, og først da fikk man regler om at det skulle være nok livbåter til alle ombord. | == Sjøforklaring og rettssak == | ||
Sjøforklaringa viste at skipet hadde nok livbåter etter datidas krav, men for få til å romme alle passasjerer. Dette var åtte år før «Titanic» forliste, og først da fikk man regler om at det skulle være nok livbåter til alle ombord. I 1904 var det i hovedsak tonnasjen som avgjorde antall livbåter. Rett nok var det en bestemmelse om at det skulle være nok livredningsutstyr til alle, men regelen var uklar og hadde mange unntak. Det må samtidig nevnes at ettersom skipet sank så raskt, er det tvilsom om flere livbåter hadde hatt særlig stor effekt. Som vi ser rakk man ikke å sette ut alle livbåter, og det gikk galt med to av dem i kaoset. | |||
Årsaken til ulykka forblir uklar. En spekulasjon som kom fram var at det kan ha vært feilnavigering på grunn av spesielle magnetiske fenomener rundt Rockall som påvirka kompasset. Kaptein Gundel trodde han var godt sør om Rockall, og la kursen vestover. Skjæret lå 1,4 meter under havoverflaten. Et problem under sjøforklaringa var at ingen hadde klart å redde loggboka, selv om den var lett tilgjengelig da mannskapet evakuerte. Dermed måtte man stole på mannskapets hukommelse i spørsmålet om navigasjon. | |||
Etter sjøforklaringa var det klart at det var ubesvarte spørsmål, og at både kaptein og rederi kunne være strafferettslig ansvarlige. Det ble derfor tatt ut tiltale. Rettssaken etter forliset ble holdt for lukka dører, noe det kom mye kritikk for. Det viste seg blant annet at dommer J.N.A. Madvig hadde sendt kritiske spørsmål videre til rederiet, slik at de kunne forberede sine svar. Særlig var den norske sjøfartsdirektøren [[Magnus Andersen (sjøfartsdirektør)|Magnus Andersen]] krass i sine spørsmål. Dommeren gjennomførte avhørene selv, og delte bare ut redigerte utdrag av protokollen til pressen. Madvig frifant rederi og mannskap, men kaptein Gundel måtte betale egne saksomkostninger på 600 kroner. Den viktigste årsaken til frifinnelsen var at skipet teknisk sett var underlagt lovgivning fra 1870-åra, og derfor gjaldt ikke regler fra 1903 om blant annet kontroll av navigasjonsutstyr og redningsutstyr. | |||
== Konsekvenser == | |||
Kaptein Gundel ble etter rettssaken sjef for DFDS' virksomhet i frihavnen i København, og hadde jobb på land til han gikk av med pensjon i 1925. Han døde i 1931. DFDS' direktør Jacob Brandt ble frikjent, men måtte gå fra stillingen i rederiet. Offisielt gikk han på grunn av dårlig helse, men det er liten tvil om at det skjedde for å redde selskapets omdømme. Dommer Madvig forsøkte i 1905 å presse regjeringa til å endre rettens organisering, og leverte inn sin oppsigelse som pressmiddel. Han var da 72 år gammel, og regjeringa hadde ikke noe problem med å akseptere oppsigelsen, så den planen slo feil. | Kaptein Gundel ble etter rettssaken sjef for DFDS' virksomhet i frihavnen i København, og hadde jobb på land til han gikk av med pensjon i 1925. Han døde i 1931. DFDS' direktør Jacob Brandt ble frikjent, men måtte gå fra stillingen i rederiet. Offisielt gikk han på grunn av dårlig helse, men det er liten tvil om at det skjedde for å redde selskapets omdømme. Dommer Madvig forsøkte i 1905 å presse regjeringa til å endre rettens organisering, og leverte inn sin oppsigelse som pressmiddel. Han var da 72 år gammel, og regjeringa hadde ikke noe problem med å akseptere oppsigelsen, så den planen slo feil. | ||
Da kaptein og rederi var frikjent, var det i praksis umulig for overlevende og pårørende å gå til erstatningssak. Det ble satt i gang et arbeid for å få refundert billettkostnader, men mange hadde også mista alt de eide i forliset. For de overlevende ble det gitt tilbud om gratis overfart med et annet skip, og noen tok imot det. For pårørende til de omkomne var det verre å få ut penger, og det ble starta en innsamlingsaksjon for å avhjelpe dette. Etter hvert kom også noen refusjoner fra rederiet. I Norge og Danmark hadde man i det minste en liten sjanse til å få kompensert noe, men i Russland var det verre. Der måtte man klare seg på egen hånd. | |||
I Norge ble det satt i gang et arbeid for å bedre sikkerheten for passasjerer. I 1906 kom en resolusjon som krevde at norske skip i internasjonal fart måtte ha nok redningsutstyr til alle, og fra 1909 gjaldt dette også utenlandske skip som seilte fra norske havner. | |||
==Nordmennene på DS «Norge»== | ==Nordmennene på DS «Norge»== | ||
| Linje 83: | Linje 91: | ||
{{thumb|Mosdøl 17.jpg|Ånund Drengsson Mosdøl (1878-1904) fra Bykle lot seg fotografere i Kristiansand dagen før han la ut på ferden mot Amerika med DS «Norge». Det skulle bli det siste bildet av ham.}} | {{thumb|Mosdøl 17.jpg|Ånund Drengsson Mosdøl (1878-1904) fra Bykle lot seg fotografere i Kristiansand dagen før han la ut på ferden mot Amerika med DS «Norge». Det skulle bli det siste bildet av ham.}} | ||
Rekkefølgen er satt opp slik den er gjengitt i Bjørn Davidsens bok om forliset (2001). Dette er gjort fordi man der får familier samla, slik at det er lettere å få oversikt. Navnene er skrevet | Rekkefølgen er satt opp slik den er gjengitt i Bjørn Davidsens bok om forliset (2001). Dette er gjort fordi man der får familier samla, slik at det er lettere å få oversikt. Navnene er skrevet på formen «etternavn, fornavn», og dermed er det mulig å sortere dem alfabetisk, eller etter andre kriterier, ved å trykke i overskriftsraden. | ||
Opplysningene er henta fra emigrantprotokoller. Hjemstedet er trolig feil på en del personer, fordi det i stedet for siste faste bopæl er oppgitt midlertidig bopæl på utreisestedet. En betydelig del av protokollene er transkribert og ligger på [[Digitalarkivet]]. Det er i noen tilfeller lenka til [[Historisk befolkningsregister]], der man finner posten i protokollen, under merknader. Fødselsåret er oppgitt i noen protokoller, mens det i andre står alder. Alderen er omregna til fødselsår, men her kan det selvsagt være feil, slik vi også finner i andre kilder fra perioden. | Opplysningene er henta fra emigrantprotokoller. Hjemstedet er trolig feil på en del personer, fordi det i stedet for siste faste bopæl er oppgitt midlertidig bopæl på utreisestedet. En betydelig del av protokollene er transkribert og ligger på [[Digitalarkivet]]. Det er i noen tilfeller lenka til [[Historisk befolkningsregister]], der man finner posten i protokollen, under merknader. Fødselsåret er oppgitt i noen protokoller, mens det i andre står alder. Alderen er omregna til fødselsår, men her kan det selvsagt være feil, slik vi også finner i andre kilder fra perioden. | ||
| Linje 184: | Linje 192: | ||
|Typograf | |Typograf | ||
|Omkom | |Omkom | ||
| | |{{Hbr-kjelde|pe00000000550841|Karl Fredrik Olaus Englund|kort}}. | ||
|- | |- | ||
|Englund, Anna Oline Mathea | |Englund, Anna Oline Mathea | ||
| Linje 191: | Linje 199: | ||
| | | | ||
|Omkom | |Omkom | ||
| | |{{Hbr-kjelde|pf01037045167322|Anna Oline Mathea Englund|kort}}. | ||
|- | |- | ||
|Englund, Astrid | |Englund, Astrid | ||
| Linje 198: | Linje 206: | ||
| | | | ||
|Omkom | |Omkom | ||
| | |{{Hbr-kjelde|pf01037045167323|Astrid Englund|kort}}. | ||
|- | |- | ||
|Englund, Harald Kristian | |Englund, Harald Kristian | ||
| Linje 205: | Linje 213: | ||
| | | | ||
|Omkom | |Omkom | ||
| | |{{Hbr-kjelde|pd00000024450310|Harald Kristian Englund|kort}}. | ||
|- | |- | ||
|Englund, Hedvig | |Englund, Hedvig | ||
| Linje 212: | Linje 220: | ||
| | | | ||
|Omkom | |Omkom | ||
| | |{{Hbr-kjelde|pf01037045167325|Hedvig Englund|kort}}. | ||
|- | |- | ||
|Englund, Anna | |Englund, Anna | ||
| Linje 219: | Linje 227: | ||
| | | | ||
|Omkom | |Omkom | ||
| | |{{Hbr-kjelde|pf01037045167326|Anna Englund|kort}}. | ||
|- | |- | ||
|Lundgren, Karoline Emilie | |Lundgren, Karoline Emilie | ||
| Linje 2 103: | Linje 2 111: | ||
* {{WP-lenke|DS «Norge»|nb}}. | * {{WP-lenke|DS «Norge»|nb}}. | ||
* Davidsen, Bjørn: ''De møtte døden på St. Helen : en beretning om dampskipet "Norge"s forlis ved Rockall 28. juni 1904''. Arendal. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052108092}}. | * Davidsen, Bjørn: ''De møtte døden på St. Helen : en beretning om dampskipet "Norge"s forlis ved Rockall 28. juni 1904''. Arendal. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052108092}}. | ||
* Sebak, Per Kristian: ''Katastrofeskipet "Norge" : den glemte ulykken''. Utg. Genesis. Oslo. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112500062}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Norge}} | |||
[[Kategori:Dampfartøy]] | [[Kategori:Dampfartøy]] | ||
[[kategori:Passasjerfartøy]] | [[kategori:Passasjerfartøy]] | ||
[[Kategori:Forlis]] | [[Kategori:Forlis]] | ||
{{bm}} | |||