Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
bilde
Ingen redigeringsforklaring |
(bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Ved avdukingen av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, "Dikteremnet", i Molde, 12.8.1957 - no-nb digifoto 20160715 00191 bldsa BB2282.jpg|Dagny Sautreau taler ved avdukingen av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, ''Dikteremnet'', i Molde 12. august 1957.|Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Dagny Bjørnson Sautreau]]''' f. Bjørnson (født [[4. desember]] [[1876]] i [[Gausdal kommune|Gausdal]], død [[29. november]] [[1974]] i [[Oslo]]) var det yngste barnet til [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Karoline Bjørnson]]. | '''[[Dagny Bjørnson Sautreau]]''' f. Bjørnson (født [[4. desember]] [[1876]] i [[Gausdal kommune|Gausdal]], død [[29. november]] [[1974]] i [[Oslo]]) var det yngste barnet til [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Karoline Bjørnson]]. | ||
Hun ble født på [[Aulestad]], og var parets andre datter som fikk navnet Dagny. Den første Dagny ble født i 1871 og døde året etter. Oppveksten tilbrakte hun dels i Gausdal og dels i utlandet sammen med foreldrene. | Hun ble født på [[Aulestad]], og var parets andre datter som fikk navnet Dagny. Den første Dagny ble født i 1871 og døde året etter. Oppveksten tilbrakte hun dels i Gausdal og dels i utlandet sammen med foreldrene. | ||
Da hun var nitten år gammel, gifta hun seg med den tyske forleggeren Albert Langen. De fikk to sønner: [[Arne Bjørnson-Langen (1897–1982)|Arne Bjørnson-Langen]] (1897–1982) og [[Albert Bjørnson-Langen (1898–1988)|Albert Bjørnson-Langen]] (1898–1988). | Da hun var nitten år gammel, gifta hun seg med den tyske forleggeren Albert Langen. De fikk to sønner: [[Arne Bjørnson-Langen (1897–1982)|Arne Bjørnson-Langen]] (1897–1982) og [[Albert Bjørnson-Langen (1898–1988)|Albert Bjørnson-Langen]] (1898–1988). Ekteskapet med Langen ble oppløst, og da de ble separert, flytta hun til Paris. Hun ble mesén for satirebladet ''Le Témoin'', og hun ble kjent med litteraten Georges Sautreau (1875–1952). I 1913 ble de gift på Aulestad. | ||
Ekteskapet med Langen ble oppløst, og da de ble separert, flytta hun til Paris. Hun ble mesén for satirebladet ''Le Témoin'', og hun ble kjent med litteraten Georges Sautreau (1875–1952). I 1913 ble de gift på Aulestad. | |||
På sine gamle år tilbrakte Karoline Bjørnson vintrene i Paris hos Dagny og Georges Sautreau. Da Karoline Bjørnson døde i 1934, var det Dagny Sautreau som rydda opp i farens etterlatte manuskripter. Hun gikk gjennom dem sammen med [[Francis Bull]], og ga noe senere manuskriptene til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]]. | På sine gamle år tilbrakte Karoline Bjørnson vintrene i Paris hos Dagny og Georges Sautreau. Da Karoline Bjørnson døde i 1934, var det Dagny Sautreau som rydda opp i farens etterlatte manuskripter. Hun gikk gjennom dem sammen med [[Francis Bull]], og ga noe senere manuskriptene til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]]. | ||
| Linje 13: | Linje 11: | ||
Hun døde i 1974 som det siste av barna til Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson, og ble gravlagt sammen med sin mann på [[Vår Frelsers gravlund (Oslo)|Vår Frelsers gravlund]]. | Hun døde i 1974 som det siste av barna til Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson, og ble gravlagt sammen med sin mann på [[Vår Frelsers gravlund (Oslo)|Vår Frelsers gravlund]]. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Portrett av Dagny Sautreau, 1880 - no-nb digifoto 20160615 00575 bldsa BB1069.jpg|Dagny Bjørnson som fireåring.{{byline|Alvilde Torp|1880}} | |||
Middagsselskap med Karl Konow, Bjørnstjerne Bjørnson, Dagny Sautreau, Karoline Bjørnson og Christian Meyer Ross, ca. 1891 - no-nb digifoto 20160609 00059 bldsa BB1504.jpg|Middagsselskap med Karl Konow, Bjørnstjerne Bjørnson, Dagny Sautreau, Karoline Bjørnson og Christian Meyer Ross, ca. 1891.{{byline||Nasjonalbiblioteket}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||