|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| <onlyinclude>'''Danmarks riksråd''', formelt bare '''Riksrådet''' (''Rigsrådet''), var en forsamling av [[adel]] og [[kleresi|geistlighet]] som fungerte som kongens råd og i praksis som en regjering. Medlemmene av rådet ble omtalt som ''riksråd'', og var utnevnt for livstid.
| | #REDIRECT [[Riksrådet]] |
| | |
| Det ble opprettet på [[1200-tallet]] som en forsamling av stormenn. Frem til [[reformasjonen]] var det 30 medlemmer, og deretter var det 23 ettersom geistligheten ikke lenger hadde noen selvskrevet plass.
| |
| | |
| Maktforholdet mellom konge og riksråd endret seg gjennom tiden. Rådet hadde i de fleste tilfeller innflytelse på lovendringer og ansettelser og avskjedigelser av embetsmenn, men kongen kunne i noen tilfeller overstyre rådet. Riksrådet hadde også ansvar for å styre riket under et tronskifte, og for å sørge for at ny konge ble valgt. Var monarken mindreårig utnevnte riksrådet en [[formynderregjering]], og da fortrinnsvis blant sine egne medlemmer. I lovsaker fungerte det som et overhus, mens [[stendermøte]]ne fra [[1400-tallet]] fungerte som underhus.</onlyinclude>
| |
| | |
| Riksrådet kunne legge føringer på kongens styre gjennom [[håndfestning]]en som måtte undertegnes ved hans tiltredelse. Hadde man et sterkt riksråd og en svak konge kunne håndfestningen bli svært streng. Man har også eksempler på konger som i lange perioder overså rådet, som [[Christian IV]] som førte krig mot rådets vilje. Først da han hadde ført landet ut i krise under [[tredveårskrigen]] ble han tvunget til å innrette seg etter rådet. | |
| | |
| Det danske riksrådet ble oppløst i [[1660]], da [[Frederik III]] innførte [[enevelde]].
| |
| | |
| [[Kategori:Riksrådet| ]]
| |
| [[Kategori:Monarki]]
| |
| [[Kategori:Adel]]
| |
| [[Kategori:Danmarks historie]]
| |
| [[Kategori:Danmark-Norge]]
| |
| {{Q1}}
| |