De gående Mustad-arbeiderne: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(korr.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[De gående Mustad-arbeiderne]] var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt [[Gjøvik]]. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk på [[Brusveen]] til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne "folkevandringa".</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[De gående Mustad-arbeiderne]]''' var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt [[Gjøvik]]. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne «folkevandringa».</onlyinclude>


[[Knut Øivind Topp]] vokste opp i bydelen [[Briskebyen (Gjøvik)|Briskebyen]], midt mellom Mustad-fabrikken og Gjøvik sentrum. Som smågutt på 1940-tallet kjørte han og kameratene tråkkebil (Årbok for Gjøvik 1997, s. 90).:<blockquote> "En tråbil, eller tråkkebil, som vi sa, hadde jeg fått før krigen. Den hadde vi mye moro med så lenge vi var små nok til å komme nedi. Gutta på verkstedet på [[Topp Auto]] monterte på tute. Vi lurte oss innpå folk og klemte på tuta. Spesielt var dette lett når arbeiderne på Mustad kom gående i hundrevis og var spredd over hele gatebredden. Tutingen forårsaket nesten uten unntagelse at folk skvatt og løp tilside i full panikk. Vi fikk aldri kjeft for dette, for når vår lille tråkkebil ble oppdaget, kom latteren frem, kanskje som resultat av stor lettelse."</blockquote>


I [[Oppland Arbeiderblad]], 11. januar 1958 ble de beskrevet slikt:  
 
[[Villy Svenneby]] (f. 1917) vokste opp i bydelen [[Briskebyen (Gjøvik)|Briskebyen]], midt mellom Mustad-fabrikken og Gjøvik sentrum. Dette har han fortalt fra barndomsåra på 1920-tallet (Årbok for Gjøvik 1992, s. 24):
<blockquote>
Mellom ett og to da var det folksomt for da kom arbeidera frå Mustad'n. Like over klokka ett stime dom hemmat tel mædda'n, og litt før to kom dom i full fart oppattover. Tanta mi, hu Hanna Kristoffersen, enka ætter’n Selmer – bror hass far, hu arbede på Mustad’n. Hu var mor hass Arne, ’n Fritz og a Lolla, og dom bodde i Wildaasgården. Det var så morro mæ a tante Hanna, for hu paste støtt på å vinke åt mei. Den såmmå folkeflokken kom att når klokka var litt over fem.
</blockquote>
 
Også [[Knut Øivind Topp]] vokste opp i Briskebyen, men et par tiår seinere. Som smågutt på 1940-tallet kjørte han og kameratene tråkkebil (Årbok for Gjøvik 1997, s. 90):
<blockquote>
En tråbil, eller tråkkebil, som vi sa, hadde jeg fått før krigen. Den hadde vi mye moro med så lenge vi var små nok til å komme nedi. Gutta på verkstedet på [[Topp Auto]] monterte på tute. Vi lurte oss innpå folk og klemte på tuta. Spesielt var dette lett når arbeiderne på Mustad kom gående i hundrevis og var spredd over hele gatebredden. Tutingen forårsaket nesten uten unntagelse at folk skvatt og løp tilside i full panikk. Vi fikk aldri kjeft for dette, for når vår lille tråkkebil ble oppdaget, kom latteren frem, kanskje som resultat av stor lettelse.
</blockquote>
 
I ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 11. januar 1958 ble "Mustad-strømmen" beskrevet slik:  
<blockquote>
<blockquote>
"Forvilte trafikkforhold ved Mustad-fabrikken. Håpløst å kjøre bil mellom Hunndalen og Gjøvik når arbeidet på fabrikken slutter. - Skriv litt om trafikken utenfor Mustadfabrikken, sier en fortvilet sjåfør som besøker Oppland Arbeiderblads redaksjon. - Når arbeidet på fabrikken slutter om kvelden, er det særlig ille. Folk går på begge sider av veien og midt i veien med sparker og andre fremkomstmidler, og det er praktisk talt umulig å komme fram med bil. Farlig er det også. Jeg kom i går ettermiddag med sykebil akkurat i den verste trafikken og var mildest talt både forferdet og fortvilet. Og det er omtrent like ille helt fra Hunndalen til Gjøvik. Er det ikke mulig for politiet eller lensmannen i Vardal å kikke nærmere på dette. Forsøk å få folk til å holde seg på en side av veien, og forsøk å få folk til å være litt mer forsiktig når de går på busser og biler utenfor fabrikken, sier vår hjemmelsmann til slutt."</blockquote>
Forvilte trafikkforhold ved Mustad-fabrikken. Håpløst å kjøre bil mellom Hunndalen og Gjøvik når arbeidet på fabrikken slutter. - Skriv litt om trafikken utenfor Mustadfabrikken, sier en fortvilet sjåfør som besøker Oppland Arbeiderblads redaksjon. - Når arbeidet på fabrikken slutter om kvelden, er det særlig ille. Folk går på begge sider av veien og midt i veien med sparker og andre fremkomstmidler, og det er praktisk talt umulig å komme fram med bil. Farlig er det også. Jeg kom i går ettermiddag med sykebil akkurat i den verste trafikken og var mildest talt både forferdet og fortvilet. Og det er omtrent like ille helt fra Hunndalen til Gjøvik. Er det ikke mulig for politiet eller lensmannen i Vardal å kikke nærmere på dette. Forsøk å få folk til å holde seg på en side av veien, og forsøk å få folk til å være litt mer forsiktig når de går på busser og biler utenfor fabrikken, sier vår hjemmelsmann til slutt.</blockquote>
 
De Mustad-arbeiderne som bodde nord for Brusveen, gikk oftest beinste gjennom [[Hovde (Gjøvik)|Hovde]]. Siri Simonsen minnes dette fra barndommen rundt 1960, da hun og venninnene hadde sitt fristed i Hovdeskogen (Årbok for Gjøvik 1998, s. 24):<blockquote>Gjennom skogen gikk Mustads arbeidere på fine stier snarveien til og fra arbeidet på Brusveen.</blockquote>




{{f1}}
[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Samferdsel]]
{{bm}}
[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
Skribenter
87 027

redigeringer