Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(satt inn kilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[De gående Mustad-arbeiderne]] var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt [[Gjøvik]]. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk på [[Brusveen]] til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne "folkevandringa".</onlyinclude> | <onlyinclude>[[De gående Mustad-arbeiderne]] var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt [[Gjøvik]]. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk på [[Brusveen]] til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne "folkevandringa".</onlyinclude> | ||
[[Knut Øivind Topp]] vokste opp i bydelen [[Briskebyen (Gjøvik)|Briskebyen]], midt mellom Mustad-fabrikken og Gjøvik sentrum. Som smågutt på 1940-tallet kjørte han og kameratene tråkkebil:<blockquote>"En tråbil, eller tråkkebil, som vi sa, hadde jeg fått før krigen. Den hadde vi mye moro med så lenge vi var små nok til å komme nedi. Gutta på verkstedet på [[Topp Auto]] monterte på tute. Vi lurte oss innpå folk og klemte på tuta. Spesielt var dette lett når arbeiderne på Mustad kom gående i hundrevis og var spredd over hele gatebredden. Tutingen forårsaket nesten uten unntagelse at folk skvatt og løp tilside i full panikk. Vi fikk aldri kjeft for dette, for når vår lille tråkkebil ble oppdaget, kom latteren frem, kanskje som resultat av stor lettelse." </blockquote> | [[Knut Øivind Topp]] vokste opp i bydelen [[Briskebyen (Gjøvik)|Briskebyen]], midt mellom Mustad-fabrikken og Gjøvik sentrum. Som smågutt på 1940-tallet kjørte han og kameratene tråkkebil:<blockquote>"En tråbil, eller tråkkebil, som vi sa, hadde jeg fått før krigen. Den hadde vi mye moro med så lenge vi var små nok til å komme nedi. Gutta på verkstedet på [[Topp Auto]] monterte på tute. Vi lurte oss innpå folk og klemte på tuta. Spesielt var dette lett når arbeiderne på Mustad kom gående i hundrevis og var spredd over hele gatebredden. Tutingen forårsaket nesten uten unntagelse at folk skvatt og løp tilside i full panikk. Vi fikk aldri kjeft for dette, for når vår lille tråkkebil ble oppdaget, kom latteren frem, kanskje som resultat av stor lettelse."</blockquote> | ||
I [[Oppland Arbeiderblad]], 11. januar 1958 ble Mustad-trafikken beskrevet slik: | I [[Oppland Arbeiderblad]], 11. januar 1958 ble Mustad-trafikken beskrevet slik: | ||