De gående Mustad-arbeiderne: Forskjell mellom sideversjoner

korr.
Ingen redigeringsforklaring
(korr.)
Linje 2: Linje 2:


[[Knut Øivind Topp]] vokste opp i bydelen [[Briskebyen (Gjøvik)|Briskebyen]], midt mellom Mustad-fabrikken og Gjøvik sentrum. Som smågutt på 1940-tallet kjørte han og kameratene tråkkebil (Årbok for Gjøvik 1997, s. 90).:<blockquote> "En tråbil, eller tråkkebil, som vi sa, hadde jeg fått før krigen. Den hadde vi mye moro med så lenge vi var små nok til å komme nedi. Gutta på verkstedet på [[Topp Auto]] monterte på tute. Vi lurte oss innpå folk og klemte på tuta. Spesielt var dette lett når arbeiderne på Mustad kom gående i hundrevis og var spredd over hele gatebredden. Tutingen forårsaket nesten uten unntagelse at folk skvatt og løp tilside i full panikk. Vi fikk aldri kjeft for dette, for når vår lille tråkkebil ble oppdaget, kom latteren frem, kanskje som resultat av stor lettelse."</blockquote>
[[Knut Øivind Topp]] vokste opp i bydelen [[Briskebyen (Gjøvik)|Briskebyen]], midt mellom Mustad-fabrikken og Gjøvik sentrum. Som smågutt på 1940-tallet kjørte han og kameratene tråkkebil (Årbok for Gjøvik 1997, s. 90).:<blockquote> "En tråbil, eller tråkkebil, som vi sa, hadde jeg fått før krigen. Den hadde vi mye moro med så lenge vi var små nok til å komme nedi. Gutta på verkstedet på [[Topp Auto]] monterte på tute. Vi lurte oss innpå folk og klemte på tuta. Spesielt var dette lett når arbeiderne på Mustad kom gående i hundrevis og var spredd over hele gatebredden. Tutingen forårsaket nesten uten unntagelse at folk skvatt og løp tilside i full panikk. Vi fikk aldri kjeft for dette, for når vår lille tråkkebil ble oppdaget, kom latteren frem, kanskje som resultat av stor lettelse."</blockquote>


I [[Oppland Arbeiderblad]], 11. januar 1958 ble de beskrevet slikt:  
I [[Oppland Arbeiderblad]], 11. januar 1958 ble de beskrevet slikt:  
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer