Skribenter
87 027
redigeringer
→Valgdeltakelse og oppløsning
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Etter kuppforsøket vendte ordensvernet igjen fokuset mot Austmarka. De fikk solgt seg inn som vakter for et par hundre kroner. De fikk tak i skytevåpen fra Samfundshjelpen, og reiste til Austmarka. Det ble ikke mye å gjøre der, for arbeiderne gjennomførte ingen aksjoner da de var der. I stedet ville de ta lederne for streiken, som var i Oslo for å forhandle. Fagforeningsleder [[Johan Ødegaard]] ble grovt mishandla, og ble redda av noen arbeidere som tilfeldigvis kom forbi. De fikk tak i gjerningsmennene, som ble overlevert til politiet. I [[Aker forhørsrett]] valgte dommeren å sette dem fri, selv om de tilsto overfallet. Politimester [[Johannes Søhr]] var sjokkert over denne tydelige klassejustisen, og påpekte at streikende arbeidere satt i varetekt i en måned for å blokkere en bedrift, mens de to voldsmennene altså fikk gå fri. Han beslutta ransaking av Legionens lokaler, og sikta Aall Ottensen for å ha organisert ulovlig ordensvern. Både han og de to som overfalt Ødegaard ble pågrepet og varetektsfengsla. Det ble arrangert flere protestmøter mot Legionen i Oslo og andre steder. Saken endte i [[Aker herredsrett]], med en rekke tiltalepunkter. Aall Ottesen ble blant annet også tiltalt for ordensforstyrrelse i berusa tilstand etter [[løsgjengerloven]], mens siktelsen om ulovlig ordensvern ble frafalt. Ottesen fikk 75 dagers fengsel, mens Paul Coucheron Aamodt fikk 45 dagers fengsel. [[Leif Aaslestad]] og [[Roar Wiehe]] fikk 30 dager for overfallet på Ødegaard. I arbeiderpressen ble det tatt opp at statsadvokat Grøner lot være å legge fram en rekke beslaglagte dokumenter i retten, og at dette bidro til de lave straffene. | Etter kuppforsøket vendte ordensvernet igjen fokuset mot Austmarka. De fikk solgt seg inn som vakter for et par hundre kroner. De fikk tak i skytevåpen fra Samfundshjelpen, og reiste til Austmarka. Det ble ikke mye å gjøre der, for arbeiderne gjennomførte ingen aksjoner da de var der. I stedet ville de ta lederne for streiken, som var i Oslo for å forhandle. Fagforeningsleder [[Johan Ødegaard]] ble grovt mishandla, og ble redda av noen arbeidere som tilfeldigvis kom forbi. De fikk tak i gjerningsmennene, som ble overlevert til politiet. I [[Aker forhørsrett]] valgte dommeren å sette dem fri, selv om de tilsto overfallet. Politimester [[Johannes Søhr]] var sjokkert over denne tydelige klassejustisen, og påpekte at streikende arbeidere satt i varetekt i en måned for å blokkere en bedrift, mens de to voldsmennene altså fikk gå fri. Han beslutta ransaking av Legionens lokaler, og sikta Aall Ottensen for å ha organisert ulovlig ordensvern. Både han og de to som overfalt Ødegaard ble pågrepet og varetektsfengsla. Det ble arrangert flere protestmøter mot Legionen i Oslo og andre steder. Saken endte i [[Aker herredsrett]], med en rekke tiltalepunkter. Aall Ottesen ble blant annet også tiltalt for ordensforstyrrelse i berusa tilstand etter [[løsgjengerloven]], mens siktelsen om ulovlig ordensvern ble frafalt. Ottesen fikk 75 dagers fengsel, mens Paul Coucheron Aamodt fikk 45 dagers fengsel. [[Leif Aaslestad]] og [[Roar Wiehe]] fikk 30 dager for overfallet på Ødegaard. I arbeiderpressen ble det tatt opp at statsadvokat Grøner lot være å legge fram en rekke beslaglagte dokumenter i retten, og at dette bidro til de lave straffene. | ||
Karl Meyer hadde også planer. Han ville starte en ny legion. Overfallssaken førte til at Klaveness og hans fløy var blitt utestengt, og Meyer forsøkte å utnytte den sitausjonen. Han innkalte til møte i [[Turnhallen (Oslo)|Turnhallen]] den 11. mars 1928. Det kom få tilhørere, men mye politi. Etter Meyers tordentale åpna han ordet for publikum, og ei eldre dame holdt et lengre innlegg om alt mellom himmel og jord, «fra ribbe og risengrynsgrøt til dagsaktuelle saker som Austmarka-affæren og stiden omkring den liberale teologen Kristian Schjelderup».<ref>Emberland 2015: 175</ref> Det ble ingen ny legion, og Meyer lovte at han aldri mer skulle gå inn i politikken. | Karl Meyer hadde også planer. Han ville starte en ny legion. Overfallssaken førte til at Klaveness og hans fløy var blitt utestengt, og Meyer forsøkte å utnytte den sitausjonen. Han innkalte til møte i [[Turnhallen (Oslo)|Turnhallen]] i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 25 den 11. mars 1928. Det kom få tilhørere, men mye politi. Etter Meyers tordentale åpna han ordet for publikum, og ei eldre dame holdt et lengre innlegg om alt mellom himmel og jord, «fra ribbe og risengrynsgrøt til dagsaktuelle saker som Austmarka-affæren og stiden omkring den liberale teologen Kristian Schjelderup».<ref>Emberland 2015: 175</ref> Det ble ingen ny legion, og Meyer lovte at han aldri mer skulle gå inn i politikken. | ||
I løpet av april brøt også Den Nasjonale Legion fullstendig sammen, elleve måneder etter stiftelsen. Siste gang de omtales i aviser i sin samtid var da [[Adams Express]] i september 1929 meldte at en del saker de hadde på lager ville bli solgt hvis ingen henta dem. | I løpet av april brøt også Den Nasjonale Legion fullstendig sammen, elleve måneder etter stiftelsen. Siste gang de omtales i aviser i sin samtid var da [[Adams Express]] i september 1929 meldte at en del saker de hadde på lager ville bli solgt hvis ingen henta dem. | ||