Skribenter
87 027
redigeringer
Den Norske Turistforening: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Grunnleggelsen
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Grunnleggelsen== | ==Grunnleggelsen== | ||
{{thumb|Joldalshytta2009.jpg|Jøldalshytta, eid av [[Trondhjems Turistforening]], fotografert i 2009.|Arnfinn Kjelland}}Turistforeningen ble grunnlagt [[21. januar]] 1868, med konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] som hovedinitiativtaker og første formann. De andre medlemmene av den første direksjonen var oberst [[Fredrik Næser]], professor [[Halvor Rasch]], kaptein [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|Hans Hagerup Krag]], og assessor [[W. Erichsen]]. De ønsket med foreningen å legge til rette for at flest mulig skulle få mulighet til å oppleve norsk natur. | {{thumb|Joldalshytta2009.jpg|Jøldalshytta, eid av [[Trondhjems Turistforening]], fotografert i 2009.|Arnfinn Kjelland}}Turistforeningen ble grunnlagt [[21. januar]] 1868, med konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] som hovedinitiativtaker og første formann. De andre medlemmene av den første direksjonen var oberst [[Fredrik Peter Leganger Næser]], professor [[Halvor Rasch]], kaptein [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|Hans Hagerup Krag]], og assessor [[W. Erichsen]]. De ønsket med foreningen å legge til rette for at flest mulig skulle få mulighet til å oppleve norsk natur. | ||
På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye. | På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== DNTs patentførerordning == | == DNTs patentførerordning == | ||
Bak, eller helst foran, de tidlige fotturistene sto ofte lokalkjente fjellførere. Dette var gjerne bønder som mot betaling tok på seg å lede mer eller mindre erfarne turister gjennom vill natur med eller uten hest. I de første årbøkene til Turistforeningen finner vi mye informasjon om strekninger som kunne kreve guiding, om hvor en kunne få tak i fjellførere og hva de kostet. Ofte ga artikkelforfatterne også konkrete anbefalinger om navngitte førere og frarådet bruk av andre. | Bak, eller helst foran, de tidlige fotturistene sto ofte lokalkjente [[Den Norske Turistforenings fjellførere|fjellførere]]. Dette var gjerne bønder som mot betaling tok på seg å lede mer eller mindre erfarne turister gjennom vill natur med eller uten hest. I de første årbøkene til Turistforeningen finner vi mye informasjon om strekninger som kunne kreve guiding, om hvor en kunne få tak i fjellførere og hva de kostet. Ofte ga artikkelforfatterne også konkrete anbefalinger om navngitte førere og frarådet bruk av andre. | ||
Fram til 1870 var fjellføring en lite organisert tjeneste, men fra dette året innførte Den norske Turistforening faste takster for førere på flere fjelloverganger i Jotunheimen. På Gjendebu var oppsynsmannen forpliktet til å "holde” folk som kunne stå parat til å lede turister mot fastsatt betaling. Den første av disse skal i følge Turistforeningens 50-årsberetning ha vært Hans Halvorsen Flaate ved Espedalsvann. | Fram til 1870 var fjellføring en lite organisert tjeneste, men fra dette året innførte Den norske Turistforening faste takster for førere på flere fjelloverganger i Jotunheimen. På Gjendebu var oppsynsmannen forpliktet til å "holde” folk som kunne stå parat til å lede turister mot fastsatt betaling. Den første av disse skal i følge Turistforeningens 50-årsberetning ha vært Hans Halvorsen Flaate ved Espedalsvann. | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
*[[Horten og Omegn Turistforening]] | *[[Horten og Omegn Turistforening]] | ||
*[[Kongsberg og Omegns Turistforening]] | *[[Kongsberg og Omegns Turistforening]] | ||
*[[Kragerø Turlag]] | |||
*[[Larvik og Omegns Turistforening]] | *[[Larvik og Omegns Turistforening]] | ||
*[[Lillehammer og Omland Turistforening]] | *[[Lillehammer og Omland Turistforening]] | ||
| Linje 116: | Linje 117: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [ | * [https://www.dnt.no/historikk/ Historikk] på DNTs hjemmeside | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Turistforening|Den Norske Turistforening|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Turistforening|Den Norske Turistforening|nb}} | ||
* Om fjellførere i Den Norske Turistforenings årbøker, særlig: | * Om fjellførere i Den Norske Turistforenings årbøker, særlig: | ||