Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166
redigeringer
m
→Grunnleggelsen
m (glemte å markere utdrag....) |
m (→Grunnleggelsen) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Grunnleggelsen== | ==Grunnleggelsen== | ||
{{thumb|Joldalshytta2009.jpg|Jøldalshytta, eid av [[Trondhjems | {{thumb|Joldalshytta2009.jpg|Jøldalshytta, eid av [[Trondhjems Turistforening]], fotografert i 2009|Arnfinn Kjelland}}<onlyinclude>Turistforeningen ble grunnlagt [[21. januar]] 1868, med konsul [[Thomas Heftye]] som hovedinitiativtaker og første formann. De andre medlemmene av den første direksjonen var overst [[Fredrik Næser]], professor [[Halvor Rasch]], kaptein [[Hans H. Krag]], og assessor [[W. Erichsen]]. De ønsket med foreningen å legge til rette for at flest mulig skulle få mulighet til å oppleve norsk natur. | ||
På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye. | På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Med et voksende [[jernbane]]nett økte muligheten for at flere kunne komme seg opp i fjellet. Ikke minst var åpningen av [[Bergensbanen]] i [[1909]] viktig, fordi denne knyttet sammen Jotunheimen og Hardangervidda. Flere hytter ble anlagt slik at de utnyttet mulighetene jernbanen ga. Det ble nå mulig å gå i fjellet selv i en kort ferie, fordi man ikke trengte å bruke flere dager på å komme seg fram til startpunktet. | Med et voksende [[jernbane]]nett økte muligheten for at flere kunne komme seg opp i fjellet. Ikke minst var åpningen av [[Bergensbanen]] i [[1909]] viktig, fordi denne knyttet sammen Jotunheimen og Hardangervidda. Flere hytter ble anlagt slik at de utnyttet mulighetene jernbanen ga. Det ble nå mulig å gå i fjellet selv i en kort ferie, fordi man ikke trengte å bruke flere dager på å komme seg fram til startpunktet. | ||
Etter [[Fridtjof Nansen]]s og andre polarforskeres berømte skiferder på slutten av [[1800-tallet]] ble skiløping mer utbredt. I [[1907]] ble [[Glitterheim]] for første gang holdt åpen i [[påske]]n, og andre hytter fulgte etter. Med dette begynte skiturisme i fjellet å bli populært, og påskeferien slik mange nordmenn nå kjenner den tok form. | Etter [[Fridtjof Nansen]]s og andre polarforskeres berømte skiferder på slutten av [[1800-tallet]] ble skiløping mer utbredt. I [[1907]] ble [[Glitterheim]] for første gang holdt åpen i [[påske]]n, og andre hytter fulgte etter. Med dette begynte skiturisme i fjellet å bli populært, og påskeferien slik mange nordmenn nå kjenner den tok form. | ||
==Miljøinnsats== | ==Miljøinnsats== | ||