Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
justerer onlyincluden
m (→Grunnleggelsen: lenke til Heftye) |
(justerer onlyincluden) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Grunnleggelsen== | ==Grunnleggelsen== | ||
{{thumb|Joldalshytta2009.jpg|Jøldalshytta, eid av [[Trondhjems Turistforening]], fotografert i 2009|Arnfinn Kjelland}} | {{thumb|Joldalshytta2009.jpg|Jøldalshytta, eid av [[Trondhjems Turistforening]], fotografert i 2009|Arnfinn Kjelland}}Turistforeningen ble grunnlagt [[21. januar]] 1868, med konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] som hovedinitiativtaker og første formann. De andre medlemmene av den første direksjonen var overst [[Fredrik Næser]], professor [[Halvor Rasch]], kaptein [[Hans H. Krag]], og assessor [[W. Erichsen]]. De ønsket med foreningen å legge til rette for at flest mulig skulle få mulighet til å oppleve norsk natur. | ||
På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye. | På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye. | ||
Allerede i grunnleggelsesåret 1868 kjøpte DNT sin første hytte, [[Krokan]] ved [[Rjukanfossen]]. De startet også opp med merking av løyper i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], og begynte planleggingen av hytter og merka løyper på høyfjellet. I [[1870]] var [[Tyinhytta]] ved [[Tvindehaugen]] ferdig, og samme år ble [[Memurubu]] kjøpt av DNT. I [[1872]] var [[Gjendebu]] ferdig. Siden fulgte stadig nye hytter, slik at det i løp av de første femti årene kom på plass seksten nye hytter i [[Jotunheimen]] og på [[Hardangervidda]].</onlyinclude> | <onlyinclude>Allerede i grunnleggelsesåret 1868 kjøpte DNT sin første hytte, [[Krokan]] ved [[Rjukanfossen]]. De startet også opp med merking av løyper i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], og begynte planleggingen av hytter og merka løyper på høyfjellet. I [[1870]] var [[Tyinhytta]] ved [[Tvindehaugen]] ferdig, og samme år ble [[Memurubu]] kjøpt av DNT. I [[1872]] var [[Gjendebu]] ferdig. Siden fulgte stadig nye hytter, slik at det i løp av de første femti årene kom på plass seksten nye hytter i [[Jotunheimen]] og på [[Hardangervidda]]. </onlyinclude> | ||
Med et voksende [[jernbane]]nett økte muligheten for at flere kunne komme seg opp i fjellet. Ikke minst var åpningen av [[Bergensbanen]] i [[1909]] viktig, fordi denne knyttet sammen Jotunheimen og Hardangervidda. Flere hytter ble anlagt slik at de utnyttet mulighetene jernbanen ga. Det ble nå mulig å gå i fjellet selv i en kort ferie, fordi man ikke trengte å bruke flere dager på å komme seg fram til startpunktet. | Med et voksende [[jernbane]]nett økte muligheten for at flere kunne komme seg opp i fjellet. Ikke minst var åpningen av [[Bergensbanen]] i [[1909]] viktig, fordi denne knyttet sammen Jotunheimen og Hardangervidda. Flere hytter ble anlagt slik at de utnyttet mulighetene jernbanen ga. Det ble nå mulig å gå i fjellet selv i en kort ferie, fordi man ikke trengte å bruke flere dager på å komme seg fram til startpunktet. | ||
Etter [[Fridtjof Nansen]]s og andre polarforskeres berømte skiferder på slutten av [[1800-tallet]] ble skiløping mer utbredt. I [[1907]] ble [[Glitterheim]] for første gang holdt åpen i [[påske]]n, og andre hytter fulgte etter. Med dette begynte skiturisme i fjellet å bli populært, og påskeferien slik mange nordmenn nå kjenner den tok form. | <onlyinclude>Etter [[Fridtjof Nansen]]s og andre polarforskeres berømte skiferder på slutten av [[1800-tallet]] ble skiløping mer utbredt. I [[1907]] ble [[Glitterheim]] for første gang holdt åpen i [[påske]]n, og andre hytter fulgte etter. Med dette begynte skiturisme i fjellet å bli populært, og påskeferien slik mange nordmenn nå kjenner den tok form.</onlyinclude> | ||
==Miljøinnsats== | ==Miljøinnsats== | ||