291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye. | På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye. | ||
<onlyinclude>Allerede i grunnleggelsesåret 1868 kjøpte DNT sin første hytte, [[Krokan]] ved [[Rjukanfossen]]. De startet også opp med merking av løyper i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], og begynte planleggingen av hytter og merka løyper på høyfjellet. I [[1870]] var [[Tyinhytta]] ved [[Tvindehaugen]] ferdig, og samme år ble [[Memurubu]] kjøpt av DNT. I [[1872]] var [[Gjendebu]] ferdig. Siden fulgte stadig nye hytter, slik at det i | <onlyinclude>Allerede i grunnleggelsesåret 1868 kjøpte DNT sin første hytte, [[Krokan]] ved [[Rjukanfossen]]. De startet også opp med merking av løyper i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], og begynte planleggingen av hytter og merka løyper på høyfjellet. I [[1870]] var [[Tyinhytta]] ved [[Tvindehaugen]] ferdig, og samme år ble [[Memurubu]] kjøpt av DNT. I [[1872]] var [[Gjendebu]] ferdig. Siden fulgte stadig nye hytter, slik at det i løpet av de første femti årene kom på plass seksten nye hytter i [[Jotunheimen]] og på [[Hardangervidda]]. </onlyinclude> | ||
Med et voksende [[jernbane]]nett økte muligheten for at flere kunne komme seg opp i fjellet. Ikke minst var åpningen av [[Bergensbanen]] i [[1909]] viktig, fordi denne knyttet sammen Jotunheimen og Hardangervidda. Flere hytter ble anlagt slik at de utnyttet mulighetene jernbanen ga. Det ble nå mulig å gå i fjellet selv i en kort ferie, fordi man ikke trengte å bruke flere dager på å komme seg fram til startpunktet. | Med et voksende [[jernbane]]nett økte muligheten for at flere kunne komme seg opp i fjellet. Ikke minst var åpningen av [[Bergensbanen]] i [[1909]] viktig, fordi denne knyttet sammen Jotunheimen og Hardangervidda. Flere hytter ble anlagt slik at de utnyttet mulighetene jernbanen ga. Det ble nå mulig å gå i fjellet selv i en kort ferie, fordi man ikke trengte å bruke flere dager på å komme seg fram til startpunktet. | ||