Den eldre avholdsbevegelsen i Trysil: Forskjell mellom sideversjoner

Medlemsinnberetningene for årene 1835 – 1847 omtaler ikke drukkenskapstilstanden i Trysil, derimot forteller innberetningene fra distriktslegene Munthe, Backer og Schanche for perioden 1848 – 1888 en del . Sprangvis, med kronologisk er utviklingen denne: I 1848 fortelles det om berusede personer som ikke sjelden er å påtreffe på veiene, i 1856 at drikkfeldigheten dessverre nå som før ikke er liten i distriktet – og der fremstilles foruten brennevin ” i den senere Tid meget ved Bayerøl og saakaldt Viin”. Mens det i 1858 og 1860 berettes om at brennevinsmissbruken er på retur, er til gjengjeld nytelsen av øl og særlig bayerøl blitt temmelig overdreven. I 1863 synes øl- og vindrikkingen å ha tatt overhånd. Fra 1866 frem til begynnelsen av 1870 - årene er drikkfeldigheten ifølge Schanche på nedadgående, for igjen i 1875 å være tiltagende. Frem til 1883 betegnes den på ny som avtagende, grunnet de trange kår. Endelig berettes det om frem til 1888 at brennevinsdrikkingen fremdeles ikke er tiltagende, mens bayerølet er på fremmarsj.

Allerede omkring 1820 beklaget fattigkommisjonen seg over det tiltagende brennevinsmisbruket, som både da og i årene som fulgte hadde en sterk tilførselskilde i handlende hedemarkinger som kom til Trysil. I 1839 gikk fattigkommisjonen sågar til det skritt å sette opp plakater med advarsler til dem som førte med seg brennevin til salgs. Det var imidlertid den virksomme sogneprest P.J. Dybdahl som først iverksatte tiltak for å bekjempe brennevinsmisbruket, nemlig ved i året 1841 å opprette en måteholdsforening i sognet. Ved siden av det faktum at sosialt reformarbeid ikke var fremmed for prestestanden, er det grunn til å anta at Dybdahl, i likhet med tallrike enkeltpersoner rundt om i Østlandsbygdene, i særlig grad må ha blitt inspirert av de småskrifter som den eldre måteholdsforening i Christiania utga. At behovet var til stede i ikke liten grad, ble dokumentert i Maadeholdstidende i 1845, hvor bestyrelsen for avholdsforeningen i Trysil kunne gi et utilslørt bilde av hvilke uheldige sosiale konsekvenser brennevinsmisbruket hadde for fjellbygda. Det het her at ”Pjaltede, hungrige Børn, som forladte, forsorgsløse af Fædrenehusne, vandre om fra Sted til Andet, søgende efter de Smuler, hvorved de kunde tilfredsstille deres Hunger og opholde Livet, misfornøiede Ægtefællers Klager over ulykkelige Kaar i Ægtestanden, Uenighed imellom Naboer indbyrdes, Helligdagenes Misbrug, og især Søndagseftermiddagens støiende og larmende Lystigheder, tilligemed det skjændigste Misbrug af Guds hellige Navn m.m., ere tydelige Beviser paa hvorledes Brændeviinsdjævelen har utbredt sit vældige Herredømme iblandt oss”.