Den eldre avholdsbevegelsen i Trysil: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 50: Linje 50:
En annen mulighet til å kunne bedømme medlemslistenes pålitelighet er å forutsette deres manglende ajourføring. Dette blant annet fordi det før cirka 1850 ikke var vanlig med en fast medlemskontingent. Følgelig har det – etter en autoritativ kilde som Per Fuglum – vært holdt for sannsynlig at antallet personer som til enhver tid har regnet seg som medlemmer av lokale foreninger, vanligvis har ligget godt i underkant av de tall som ble rapprotert til sentralledelsen i Den norske Forening mod Brændeviinsdrik. Hva Trysil- foreningen selv berettet om medlemslisten for 1847 kan, foruten å følge denne beskrivelsen et stykke på vei, like gjerne være representativ for andre årganger. Den bekrefter her antakelsen om enkelte unøyaktigheter ved føringen, hvor dels noen flere enn angitt var døde, dels noen navn anført på to eller flere steder. Likeledes var medlemmer som hadde gjort seg skyldig i brudd på statuttene ikke blitt fratrukket. De nevnte forhold peker alle i én retning: Det er et visst grunnlag for å tro at avholdsforeningen i Trysil hadde en noe lavere oppslutning enn hva Den norske Forening mod Brændeviindrik oppga i sine årsberetninger. Endelig må det understrekes at samme antakelse også kan gjøres gjeldende for andre avholdsforeninger frem mot 1869.
En annen mulighet til å kunne bedømme medlemslistenes pålitelighet er å forutsette deres manglende ajourføring. Dette blant annet fordi det før cirka 1850 ikke var vanlig med en fast medlemskontingent. Følgelig har det – etter en autoritativ kilde som Per Fuglum – vært holdt for sannsynlig at antallet personer som til enhver tid har regnet seg som medlemmer av lokale foreninger, vanligvis har ligget godt i underkant av de tall som ble rapprotert til sentralledelsen i Den norske Forening mod Brændeviinsdrik. Hva Trysil- foreningen selv berettet om medlemslisten for 1847 kan, foruten å følge denne beskrivelsen et stykke på vei, like gjerne være representativ for andre årganger. Den bekrefter her antakelsen om enkelte unøyaktigheter ved føringen, hvor dels noen flere enn angitt var døde, dels noen navn anført på to eller flere steder. Likeledes var medlemmer som hadde gjort seg skyldig i brudd på statuttene ikke blitt fratrukket. De nevnte forhold peker alle i én retning: Det er et visst grunnlag for å tro at avholdsforeningen i Trysil hadde en noe lavere oppslutning enn hva Den norske Forening mod Brændeviindrik oppga i sine årsberetninger. Endelig må det understrekes at samme antakelse også kan gjøres gjeldende for andre avholdsforeninger frem mot 1869.


'''Lederne''''''Fet tekst'''
''''''Lederne'''''''''Fet tekst'''


Sogneprestene sto ofte bak opprettelsen av slike sosiale/religiøse tiltak som avholdsforeningene representerte, men senere og helst utover i 1850 – 1860 årene, ble dette arbeidet gjerne overtatt av personer med beskjeden sosial og yrkesmessig status, i særlig grad lærerstanden. Ganske tidlig, straks etter Dybdahl reiste, skjedde skiftet i Trysil. Frem til 1846 var gårdbruker og senere ordfører Halvor Strandvold formann, og han hadde med seg i bestyrelsen de to lærerne G. Berget og T. Bækken. Deretter satt skolelærer Tollefsen  som formann et par år, etterfulgt av O. Torgalsen Sætre frem til 1850 da T. Bækken overtok. Han satt frem til 1854, med unntak av 1851 da Hans Nysæter figurerte som formann. Det var noen år med mange skiftninger, for i 1854 kom først ordfører Strandvold tilbake i formannstolen, året igjen O.T. Sætre som i 1857 ble avløst av skolelærer T. Pedersen. Helt frem til 1862 satt skolelæreren, som da ble avløst av kirkesangeren med samme navn – Pedersen. Og denne satt ut 1867, året før Den norske Forening mod Brændeviinsdrik ga ut sin første årsberetning.
Sogneprestene sto ofte bak opprettelsen av slike sosiale/religiøse tiltak som avholdsforeningene representerte, men senere og helst utover i 1850 – 1860 årene, ble dette arbeidet gjerne overtatt av personer med beskjeden sosial og yrkesmessig status, i særlig grad lærerstanden. Ganske tidlig, straks etter Dybdahl reiste, skjedde skiftet i Trysil. Frem til 1846 var gårdbruker og senere ordfører Halvor Strandvold formann, og han hadde med seg i bestyrelsen de to lærerne G. Berget og T. Bækken. Deretter satt skolelærer Tollefsen  som formann et par år, etterfulgt av O. Torgalsen Sætre frem til 1850 da T. Bækken overtok. Han satt frem til 1854, med unntak av 1851 da Hans Nysæter figurerte som formann. Det var noen år med mange skiftninger, for i 1854 kom først ordfører Strandvold tilbake i formannstolen, året igjen O.T. Sætre som i 1857 ble avløst av skolelærer T. Pedersen. Helt frem til 1862 satt skolelæreren, som da ble avløst av kirkesangeren med samme navn – Pedersen. Og denne satt ut 1867, året før Den norske Forening mod Brændeviinsdrik ga ut sin første årsberetning.
1 263

redigeringer