Den eldre avholdsbevegelsen i Trysil: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 54: Linje 54:
Sogneprestene sto ofte bak opprettelsen av slike sosiale/religiøse tiltak som avholdsforeningene representerte, men senere og helst utover i 1850 – 1860 årene, ble dette arbeidet gjerne overtatt av personer med beskjeden sosial og yrkesmessig status, i særlig grad lærerstanden. Ganske tidlig, straks etter Dybdahl reiste, skjedde skiftet i Trysil. Frem til 1846 var gårdbruker og senere ordfører Halvor Strandvold formann, og han hadde med seg i bestyrelsen de to lærerne G. Berget og T. Bækken. Deretter satt skolelærer Tollefsen  som formann et par år, etterfulgt av O. Torgalsen Sætre frem til 1850 da T. Bækken overtok. Han satt frem til 1854, med unntak av 1851 da Hans Nysæter figurerte som formann. Det var noen år med mange skiftninger, for i 1854 kom først ordfører Strandvold tilbake i formannstolen, året igjen O.T. Sætre som i 1857 ble avløst av skolelærer T. Pedersen. Helt frem til 1862 satt skolelæreren, som da ble avløst av kirkesangeren med samme navn – Pedersen. Og denne satt ut 1867, året før Den norske Forening mod Brændeviinsdrik ga ut sin første årsberetning.
Sogneprestene sto ofte bak opprettelsen av slike sosiale/religiøse tiltak som avholdsforeningene representerte, men senere og helst utover i 1850 – 1860 årene, ble dette arbeidet gjerne overtatt av personer med beskjeden sosial og yrkesmessig status, i særlig grad lærerstanden. Ganske tidlig, straks etter Dybdahl reiste, skjedde skiftet i Trysil. Frem til 1846 var gårdbruker og senere ordfører Halvor Strandvold formann, og han hadde med seg i bestyrelsen de to lærerne G. Berget og T. Bækken. Deretter satt skolelærer Tollefsen  som formann et par år, etterfulgt av O. Torgalsen Sætre frem til 1850 da T. Bækken overtok. Han satt frem til 1854, med unntak av 1851 da Hans Nysæter figurerte som formann. Det var noen år med mange skiftninger, for i 1854 kom først ordfører Strandvold tilbake i formannstolen, året igjen O.T. Sætre som i 1857 ble avløst av skolelærer T. Pedersen. Helt frem til 1862 satt skolelæreren, som da ble avløst av kirkesangeren med samme navn – Pedersen. Og denne satt ut 1867, året før Den norske Forening mod Brændeviinsdrik ga ut sin første årsberetning.


''''''Når foreningen opphørte'''''''''Fet tekst'''
'''Når foreningen opphørte'''


Da Den norske Forening mod Brændevinsdrik opphørte i 1869, hadde det allerede i flere år kommet klager fra alle kanter over mangelen på interesse og offervilje blant medlemmene i lokallagene. Og hva verre var – lederkrisen var blitt et sentralt problem i avholdsarbeidet. Ved opphøret av sentralforeningen bortfalt den mulighet som avholdsforeningen i Trysil, i likhet med flere andre, hadde til å innsende årlige meldinger. Derved forsvant også en kilde som kunne ha berettet om dens videre eksistens. All den stud det er grunn til å tro at heller ingen forhandlingsprotokoll eller medlemslister er blitt bevart etter foreningen, oppstår den situasjon at manglende kildegrunnlag gjør det umulig å få kjennskap til dens videre skjebne. En teori er at foreningen kan ha gått inn samtidig med Den norske Forening mod Brændeviinsdrik, da som nevnte de alminnelige oppløsningstendenser gjorde seg gjeldende, men den kan like gjerne ha fortsatt å eksistere noen år fremover til totalavholdsbevegelsen begynte å gjøre sitt inntog i distriktene i 1880 årene. Skal en imidlertid forholde seg til en kilde som Fuglum, som hevder at avholdsarbeidet etter de alminnelige prinsipper i de fleste strøk av landet gikk i oppløsning før det ble dannet foreninger på basis av totalt avhold, er det grunn til å tro at avholdsforeningen i Trysil ikke vedble å eksistere som organisert enhet så veldig lenge etter 1869. Men det forhindrer ikke, ifølge Fuglum igjen, at atskillige enkeltpersoner kan ha bevart sitt avholdsstandpunkt og så senere ha utvidet det til å gjelde også øl og vin. Og ikke få avdisse fant nok veien inn i den totalavholdsbevegelse som startet opp i Trysil i 1885.
Da Den norske Forening mod Brændevinsdrik opphørte i 1869, hadde det allerede i flere år kommet klager fra alle kanter over mangelen på interesse og offervilje blant medlemmene i lokallagene. Og hva verre var – lederkrisen var blitt et sentralt problem i avholdsarbeidet. Ved opphøret av sentralforeningen bortfalt den mulighet som avholdsforeningen i Trysil, i likhet med flere andre, hadde til å innsende årlige meldinger. Derved forsvant også en kilde som kunne ha berettet om dens videre eksistens. All den stud det er grunn til å tro at heller ingen forhandlingsprotokoll eller medlemslister er blitt bevart etter foreningen, oppstår den situasjon at manglende kildegrunnlag gjør det umulig å få kjennskap til dens videre skjebne. En teori er at foreningen kan ha gått inn samtidig med Den norske Forening mod Brændeviinsdrik, da som nevnte de alminnelige oppløsningstendenser gjorde seg gjeldende, men den kan like gjerne ha fortsatt å eksistere noen år fremover til totalavholdsbevegelsen begynte å gjøre sitt inntog i distriktene i 1880 årene. Skal en imidlertid forholde seg til en kilde som Fuglum, som hevder at avholdsarbeidet etter de alminnelige prinsipper i de fleste strøk av landet gikk i oppløsning før det ble dannet foreninger på basis av totalt avhold, er det grunn til å tro at avholdsforeningen i Trysil ikke vedble å eksistere som organisert enhet så veldig lenge etter 1869. Men det forhindrer ikke, ifølge Fuglum igjen, at atskillige enkeltpersoner kan ha bevart sitt avholdsstandpunkt og så senere ha utvidet det til å gjelde også øl og vin. Og ikke få avdisse fant nok veien inn i den totalavholdsbevegelse som startet opp i Trysil i 1885.
1 263

redigeringer