Den illegale presse: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (→‎Aviser: utvidet)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Illegale aviser''' var en sentral del av motstandskampen under [[andre verdenskrig]]. De første kom ut allerede sommeren [[1940]], og avisene var gjennom hele krigen en viktig kilde til nyheter og holdningsskapning.  
'''Illegale aviser''' var en sentral del av motstandskampen under [[andre verdenskrig]]. De første kom ut allerede sommeren [[1940]], og avisene var gjennom hele krigen en viktig kilde til nyheter og holdningsskapning.  
==Innhold==


De første avisene brakte kommentarer, appeller og dikt, men hadde lite nyhetsstoff. På sensommeren [[1941]] ble radioene inndratt, og de vanlige avisene var under streng sensur. Dermed ble det viktig å viderebringe nyheter fra [[BBC]]. Antallet aviser økte, og man ser også på navnene at de hadde en ny oppgave. Blant de som kom i tiden etter inndragningen av radionene var [[London-Nytt]], [[London Radio]], [[Radio Nytt]], [[Whispering Times]] og [[Halv Åtte]]. Meldinger fra [[Londonregjeringen]] og [[paroler]] ble også gjengitt i avisene.  
De første avisene brakte kommentarer, appeller og dikt, men hadde lite nyhetsstoff. På sensommeren [[1941]] ble radioene inndratt, og de vanlige avisene var under streng sensur. Dermed ble det viktig å viderebringe nyheter fra [[BBC]]. Antallet aviser økte, og man ser også på navnene at de hadde en ny oppgave. Blant de som kom i tiden etter inndragningen av radionene var [[London-Nytt]], [[London Radio]], [[Radio Nytt]], [[Whispering Times]] og [[Halv Åtte]]. Meldinger fra [[Londonregjeringen]] og [[paroler]] ble også gjengitt i avisene.  


Den største av avisene var London-Nytt, som ble utgitt i nesten to og et halvt år. Flere av de involverte ble arrestert, blant annet redaktøren [[Petter Moen]]. Den kom i en [[Oslo]]- og en landsutgaven, totalt 540 nummer med et samlet opplag på minst 1,5 millioner eksemplarer. På kommunistisk hold var [[Friheten]] et viktig organ; den begynte som en stensilert avis høsten 1941, og ble etter krigen [[NKP]]s hovedorgan.  
===Londonnyheter===
 
Aviser som brakte Londonnyheter var svært viktige, idet de sørget for at mange fikk tilgang til usensurerte nyheter etter at radioapparatene var inndratt. Ofte ble radiosendingene skrevet av og gjengitt mer eller mindre ordrett. Dette ga blant annet folk kjennskap til det tyske nederlaget ved Stalingrad, et svært viktig vendepunkt i krigen, og de kunne lese [[Haakon VII]]s taler.
 
I de mer avanserte avisene, med erfarne skribenter, kunne nyhetene også bli kommentert slik at de ble satt i en tydeligere sammenheng.
 
===Paroler===
 
[[Paroler]] var et viktig ledd i å organisere motstanden mot okkupasjonsmakten. De kom særlig fra [[Hjemmefrontens Ledelse]], men også direkte fra [[Londonregjeringen]]. Motstanden mot [[Arbeidstjenesten]] ble i stor grad koordinert gjennom slike paroler.
 
===Advarsler===
 
Advarsler mot kjente angivere eller mot å ha samkvem med tyskere var også vanlig å finne i avisene. Advarslene mot angivere førte i noen tilfeller til [[likvidasjoner under andre verdenskrig|likvidasjoner]].  


Det er kjent omkring 300 illegale aviser, med sterkt varierende antall utgaver. De fleste av dem ble utgitt i Oslo, men man fant aviser også i andre større byer. Den første som kom var muligens en avis i [[Bergen]]. Noen ble utgitt over lang tid, mens andre kom med ett eller to nummer. Det antas at mellom 12 000 og 15 000 personer var involvert i produksjon og distribusjon. Enkelte var tilknyttet grupper i [[motstandsbevegelsen]] som også var involvert i annen aktivitet, mens andre hadde avisproduksjonen som eneste geskjeft. Avisene ble først sendt i posten, men etterhvert som postkontrollen ble strammere begynte man å spre dem med kurér. Det var også vanlig at man leverte avisene videre til folk man stolte på, så hvert eksemplar kunne bli lest av mange.
==Produksjon==


I den første tiden var det mulig å bruke vanlige trykkerier, men etterhvert ble dette umulig fordi det ble innført kontroll med papirbruken. Hjemmefronten fikk inn bærbare trykkerier fra England, og disse ble satt opp i dekkleiligheter og andre steder for å lage aviser. Flere steder i landet skjedde produksjonen i kirker, som i tårnet på [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo. Enkelte aviser ble også håndskrevet og stensilert. Å skaffe papir kunne være svært vanskelig, og mange av avisene er tydelig laget på restpapir av dårlig kvalitet.
I den første tiden var det mulig å bruke vanlige trykkerier, men etterhvert ble dette umulig fordi det ble innført kontroll med papirbruken. Hjemmefronten fikk inn bærbare trykkerier fra England, og disse ble satt opp i dekkleiligheter og andre steder for å lage aviser. Flere steder i landet skjedde produksjonen i kirker, som i tårnet på [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo. Enkelte aviser ble også håndskrevet og stensilert. Å skaffe papir kunne være svært vanskelig, og mange av avisene er tydelig laget på restpapir av dårlig kvalitet.
==Okkupasjonsmaktens reaksjon==


Fra tysk side ble det [[12. oktober]] 1942 utstedt en forordning der det ble innført dødsstraff for å lytte til noe annet enn tysk-kontrollert radio og for å lese illegale aviser. Noen sluttet å lage aviser etter dette, mens andre reduserte opplag eller ga dem ut sjeldnere. Det var allikevel fortsatt et betydelig antall aviser som kom ut. I løpet av krigen ble mellom 3000 og 4000 mennesker arrestert for befatning med illegale aviser. Av disse ble 62 henrettet, mens 150 døde i fangenskap.
Fra tysk side ble det [[12. oktober]] 1942 utstedt en forordning der det ble innført dødsstraff for å lytte til noe annet enn tysk-kontrollert radio og for å lese illegale aviser. Noen sluttet å lage aviser etter dette, mens andre reduserte opplag eller ga dem ut sjeldnere. Det var allikevel fortsatt et betydelig antall aviser som kom ut. I løpet av krigen ble mellom 3000 og 4000 mennesker arrestert for befatning med illegale aviser. Av disse ble 62 henrettet, mens 150 døde i fangenskap.


==Aviser==
==Aviser==
Den største av avisene var London-Nytt, som ble utgitt i nesten to og et halvt år. Flere av de involverte ble arrestert, blant annet redaktøren [[Petter Moen]]. Den kom i en [[Oslo]]- og en landsutgaven, totalt 540 nummer med et samlet opplag på minst 1,5 millioner eksemplarer. På kommunistisk hold var [[Friheten]] et viktig organ; den begynte som en stensilert avis høsten 1941, og ble etter krigen [[NKP]]s hovedorgan.
Det er kjent omkring 300 illegale aviser, med sterkt varierende antall utgaver. De fleste av dem ble utgitt i Oslo, men man fant aviser også i andre større byer. Den første som kom var muligens en avis i [[Bergen]]. Noen ble utgitt over lang tid, mens andre kom med ett eller to nummer. Det antas at mellom 12 000 og 15 000 personer var involvert i produksjon og distribusjon. Enkelte var tilknyttet grupper i [[motstandsbevegelsen]] som også var involvert i annen aktivitet, mens andre hadde avisproduksjonen som eneste geskjeft. Avisene ble først sendt i posten, men etterhvert som postkontrollen ble strammere begynte man å spre dem med kurér. Det var også vanlig at man leverte avisene videre til folk man stolte på, så hvert eksemplar kunne bli lest av mange.


''Listen er svært mangelfull''
''Listen er svært mangelfull''
Linje 103: Linje 123:
|[[Tønsberg]]
|[[Tønsberg]]
|
|
|London- og radionyheter
|Londonnyheter
|-
|-
|[[Radioposten]]
|[[Radioposten]]