Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
Litt til.
(Kategoriserer.) |
(Litt til.) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I Norge feiret man kvinnedag i 1915, da [[Aleksandra Kollontaj]] talte på Kvinneforbundets folkemøte for fred. Seinere ble dagen markert blant annet av kvinner fra [[Arbeiderpartiet]] og fra [[NKP]]. Norge var forholdsvis tidlig ute med å gi kvinner almenn [[stemmerett]], i 1913. Men det fantes mange andre saker å ta tak i. Blant de fremste kvinnesakene i tida fram til [[andre verdenskrig]] var for eksempel kravet om revisjon av ekteskapslovgivningen, og bedre lønns- arbeidsforhold for kvinner. [[Norske Kvinders Nationalråd]], med blant andre [[Betzy Kjelsberg]] i spissen, talte middelklassekvinnenes sak. Arbeiderklassens kvinner derimot, fant seg bedre tjent med egne kvinneorganisasjoner, slik som [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]]. I tillegg foregikk mye viktig mobilisering på arbeidsplassene og i fagforeningene. | I Norge feiret man kvinnedag i 1915, da [[Aleksandra Kollontaj]] talte på Kvinneforbundets folkemøte for fred. Seinere ble dagen markert blant annet av kvinner fra [[Arbeiderpartiet]] og fra [[NKP]]. Norge var forholdsvis tidlig ute med å gi kvinner almenn [[stemmerett]], i 1913. Men det fantes mange andre saker å ta tak i. Blant de fremste kvinnesakene i tida fram til [[andre verdenskrig]] var for eksempel kravet om revisjon av ekteskapslovgivningen, og bedre lønns- arbeidsforhold for kvinner. [[Norske Kvinders Nationalråd]], med blant andre [[Betzy Kjelsberg]] i spissen, talte middelklassekvinnenes sak. Arbeiderklassens kvinner derimot, fant seg bedre tjent med egne kvinneorganisasjoner, slik som [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]]. I tillegg foregikk mye viktig mobilisering på arbeidsplassene og i fagforeningene. | ||
Etter [[andre verdenskrig]] var det først og fremst [[Norsk kvinneforbund]] som sto for markeringer av kvinnedagen | Etter [[andre verdenskrig]] var det først og fremst [[Norsk kvinneforbund]] som sto for markeringer av kvinnedagen. De møtte mye motstand: i begynnelsen hadde de bare polititillatelse til å gå åtte kvinner sammen med paroler på fortauet. Prosjektet Uhørte stemmer har intervjuet noen av kvinnene som var med i denne tida. Alfhild Jensen sier der blant annet at | ||
<blockquote> | |||
Jeg var så redd når vi skulle demonstrere, jeg syntes at folk glante på meg. Jeg nekta å bære paroler, det var litt mindre farlig å dele ut løpesedler, syntes jeg. Når noen viste at de mislikte det vi gjorde, syntes jeg det var fælt. Jeg hadde hjerteklapp hver gang jeg gikk rundt med underskriftslister også.<ref>[http://portretter.no/_uhortestemmer/c48052/biografi/vis.html?tid=48103&strukt_tid=48052 Alfhild Jensen på Kilden: Uhørte stemmer.</ref> | |||
</blockquote> | |||
Med den nye kvinnebevegelsen i [[1970-tallet|søttiårene]] fikk kvinnenes kampdag ny aktualitet. [[Kvinnefronten|Kvinnefrontere]] fra [[Universitetet i Oslo]] tok i 1972 initiativ til en felles markering, sammen med andre kvinneorganisasjoner. Mot slutten av tiåret gikk mer enn 20 000 kvinner og menn i tog på 8. mars. Men det skjedde ikke uten kontroverser. På slutten av søttitallet brøt samarbeidet mellom de tradisjonelle kvinneorganisasjonene og nyfeministene sammen i den grad at det noen år ble arrangert to ulike 8.mars-tog i hovedstaden. | |||
Etter en bølgedal på åttitallet har oppslutningen om den internasjonale kvinnedagen igjen økt. Utover på 2000-tallet dreiet debatten seg blant annet om minoritetskvinners situasjon i Norge, og deres plass eller manglende plass i den feministiske bevegelsen. | |||
På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8.mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!". Den vanskeligste parolen å rope taktfast i toget er kanskje "6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon". Dette har tidligere år vært løst ved å rett og slett rope "Bartelønn nå!". | På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8.mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!". Den vanskeligste parolen å rope taktfast i toget er kanskje "6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon". Dette har tidligere år vært løst ved å rett og slett rope "Bartelønn nå!". | ||
| Linje 11: | Linje 19: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [http://www.facebook.com/8.mars 8.mars-komiteen i Oslos side på Facebook] | * [http://www.facebook.com/8.mars 8.mars-komiteen i Oslos side på Facebook] | ||
== Fotnoter == | |||
<references/> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 16: | Linje 27: | ||
* [http://www.un.org/ecosocdev/geninfo/women/womday97.htm Om kvinnedagen på FNs nettsted] Lest 04.03.11. | * [http://www.un.org/ecosocdev/geninfo/women/womday97.htm Om kvinnedagen på FNs nettsted] Lest 04.03.11. | ||
* [http://www.snl.no/Den_internasjonale_kvinnedagen "Den internasjonale kvinnedagen", ''Store norske leksikon'' 2011] Lest 04.03.11. | * [http://www.snl.no/Den_internasjonale_kvinnedagen "Den internasjonale kvinnedagen", ''Store norske leksikon'' 2011] Lest 04.03.11. | ||
* [http://portretter.no/_uhortestemmer/c48052/artikkel/vis.html?tid=50669 Uhørte stemmer] Lest 07.03.11. | |||
* [http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/244319 "Hundre år med kvinnedag" på ''Forskning.no''] | |||
[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]] | [[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]] | ||
[[Kategori:Kvinnesak]] | [[Kategori:Kvinnesak]] | ||
[[Kategori:8. mars]] | [[Kategori:8. mars]] | ||