Den katolske kirke

Den katolske kirke er en samlebetegnelse på de kristne kirker som har paven som sitt overhode. Den er en verdenskirke, på tvers av landgrenser og statsdannelser. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som den romersk-katolske kirke) er langt den største med omkring 1 378 000 000 medlemmer (2022), rundt halvparten av alle kristne. De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen katolske kirker av orientalske riter, eller orientalske katolske kirker ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av gresk katholikos, som betyr allmenn eller universell.

Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Historisk bakgrunn

Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem patriarker, med sete i Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. Patriarken i Roma, paven, fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra apostelen Peter. Etter det vest-romerske rikets fall på 400-tallet ble Konstantinopel stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. I 1054 oppsto det store skismaet mellom patriarkene i Konstantinopel og Roma, og kirken ble splittet i den katolske og den ortodokse kirke. Mot slutten av det 15. århundre oppsto stridigheter omkring dogmer, tradisjoner og fromhetsliv. Dette førte til at enkelte brøt ut og dannet nye kirker, som særlig fikk stort omfang i Nord-Europa og England.

Historie

Utdypende artikler: Katolsk kirkehistorie og Kloster

Kirken ble etablert i Norge i det 10. århundre, og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra de britiske øyer. Med Olav den hellige ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i 1030 ble kristendommen den dominerende og etter hvert eneste tro. I 1153 ble Nidaros gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til Reformasjonen i 1537, da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I 1843 ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, hadde innvandrerbakgrunn.

 
Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.

Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Støttegrunnlaget ble rettslig bestridt, og kirken måtte foreta en omfattende opprydding hvor medlemmene måtte bekrefte medlemsskapet også ved rapportering av personnummer.

Etter dette har utviklingen av støtteberettigede medlemmer pr.1. januar, i følge SSB vært som følger:

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2022
95 655 144 856 152 022 157 220 160 844 165 254 168 679

Årlig blir rundt 1 000 barn døpt katolsk.

De fleste katolikker i Norge tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer eller stift: Oslo katolske bispedømme, Trondheim katolske stift og Tromsø katolske stift, med tilsammen har disse 37 menigheter.

Oppbygning

Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med paven som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er bispedømmene den grunnleggende enhet, med en biskop som leder. Det laveste regulære nivået er soknet. Dette kan også ha et eller flere kapelldistrikt, som er underlagt soknepresten.

Bispedømmer/stift

 
Norsk katolsk bisperåds symbol, med tre mitraer (bispelue) som elementer i en samlet mitra.
Foto: Den katolske kirke

I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. Oslo katolske bispedømme dekker området sør for Midt-Norge. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145 432 registrerte katolikker. I juni 2022 hadde bispedømmet 65 ansatte sentralt og rundt 80 prester i tillegg til lokalt ansatte i menighetene.

De to andre områdene har en noe lavere status, personalprelatur. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. Trondheim stift omfatter Midt-Norge med rundt 16 300 registrerte katolikker, mens Tromsø stift omfatter Nord-Norge med 6 821 registrerte katolikker.

I 1977 ble Norsk katolsk bisperåd opprettet, under dette ligger blant annet fellesoppgaver som St. Olav tidsskrift og Caritas Norge.

Menigheter og kapelldistrikter

Den katolske kirke i Norge vil pr august 2021 bestå av 38 menigheter eller sogn, og ett kapelldistrikt. Menighetene dekker flere kommuner enn den sognekirken ligger i.

Opprettet Menighet Sognekirke Sete Bispedømme/stift Bilde
1843 St. Olav St. Olav Oslo Oslo  
1858 St. Paul St. Paul Bergen Oslo  
1859 Vår Frue Vår Frue Tromsø Tromsø  
1870 St. Peter St. Peter Halden Oslo  
1874 St. Mikael St. Mikael Hammerfest Tromsø  
1878 St. Birgitta St. Birgitta Fredrikstad Oslo  
1889 Vår Frue Vår Frue Porsgrunn Oslo  
1890 St. Ansgar St. Ansgar Kristiansand Oslo  
1890 St. Hallvard St. Hallvard Oslo Oslo  
1893 St. Sunniva St. Sunniva Harstad Oslo  
1898 St. Svithun St. Svithun Stavanger Oslo  
1899 St. Laurentius St. Laurentius Drammen Oslo  
1902 St. Olav St. Olav Trondheim Trondheim  
1911 St. Franciskus Xaverius St. Franciskus Xaverius Arendal Oslo  
1923 St. Sunniva St. Sunniva Molde Trondheim  
1924 St. Torfinn St. Torfinn Hamar Oslo  
1926 Mariakirken Mariakirken Stabekk Oslo  
1926 St. Josef St. Josef Haugesund Oslo  
1929 St. Olav menighet St. Olav Tønsberg Oslo  
1934 St. Eystein St. Eystein Kristiansund Trondheim  
1935 Hellige Familie Hellige Familie Stamsund Tromsø  
1935 St. Teresia St. Teresia Hønefoss Oslo  
1951 St. Eystein St. Eystein Bodø Tromsø  
1956 St. Maria menighet Mariakirken Lillehammer Oslo  
1957 St. Magnus St. Magnus Lillestrøm Oslo  
1959 Vår Frue Vår Frue Ålesund Trondheim  
1965 St. Torfinn St. Torfinn Levanger Trondheim  
1988 Kristus Kongen Kristus Kongen Narvik Tromsø  
1989 St. Mikael St. Mikael Moss Oslo  
1992 St. Maria menighet Mariakirken Askim Oslo  
1993 St. Frans St. Frans Larvik Oslo  
2003 Hellige Ånd Hellige Ånd Mosjøen Tromsø  
2007 St. Thomas kapelldistrikt Ikke eget kapell Fagernes Oslo
2007 St. Gudmund St. Gudmund Jessheim Oslo  
2007 Sta. Clara Sta. Clara Kongsvinger Oslo  
2010 St. Johannes Døperen St. Johannes Døperen Sandefjord Oslo  
2013 St. Johannes St. Johannes Groruddalen Oslo  
2018 St. Elisabeth St. Elisabeth Eikeli Oslo  
2021 St. Barbara St. Barbara Kongsberg Oslo  

Klostre

Utenom regulære klostre finnes det enkelte kommuniteter, der ordensmedlemmer lever sammen. Disse har ikke klostrenes struktur og varighet, men er mer som praktiske bofellesskap, og nevnes ikke i listen her.

Grunnlagt Navn Viet til Sted Orden Kjønn Bilde
1901 Marias Minde Sta. Maria Nylandsveien i Bergen St. Franciskus Xaveriussøstrene Kvinner
1921 St. Dominikus kloster St. Dominikus Neuberggata i Oslo Dominikanerne Menn
1928 Sta. Katarinahjemmet Sta. Katarina av Siena Gjørstads gate i Oslo Dominikanerinner Kvinner  
1951 Lunden kloster Maria Bebudelse Øvre Lunden i Oslo Dominikanerinner Kvinner  
1953 Mariaklosteret Sta. Maria Alkeveien 7 i Bodø Dominikanerinner Kvinner
1990 Karmel 'Totus Tuus' Sta. Maria Holtvegen 38 i Tromsø Karmelittene Kvinner  
1995 Høysteinane kloster Ulfsbakveien i Larvik Klarisser Kvinner  
1998 Birgittaklosteret Sta. Birgitta og den hellige Elisabeth Hesselblad Tiller ved Trondheim Birgittinerne Kvinner  
1999 Tautra Mariakloster Sta. Maria Tautra i Frosta kommune
ved ruinen av Tautra kloster
Cistercienserne (O.C.S.O.) Kvinner  
2004 Fjordenes Dronning* Sta. Maria Stamsund Cistercienserne (O.Cist.) Menn

* Fjordenes Dronning lagt ned 1. oktober 2019, beboerne fyttet til Polen.

Troslære

Den katolske kirke bekjenner seg til den kristne tro slik den er uttrykt i den nikenske trosbekjennelse. I likhet med andre kristne kirker regner den Bibelen som det viktigste opphav til kjennskap om Gud. I tillegg legger katolsk lære vekt på tradisjon, det vil si tradisjonsbundne tolkninger av Bibelen eller skikk og bruk fra oldkirkelig tid.

Sentralt i troslæren er de syv sakramentene, med dåp og nattverd som de aller viktigste. De andre sakramentene er konfirmasjon (i katolsk sammenheng ofte kalt ferming), skriftemål, ektevigsel, ordinasjon og sykesalving. Katolsk lære skiller seg fra protestantisk både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.

Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til Jomfru Maria. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i forbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under Reformasjonen var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. venerare) som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. adorare).

Eksterne lenker