Skribenter
87 027
redigeringer
Den midlertidige kirkeledelse: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (oppslagsord) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Den midlertidige kirkeledelse]]''' var ledelsen i [[Den norske kirke]] etter at det hadde kommet til åpent brudd med [[Nasjonal Samling]]s kirkedepartement i [[1942]]. Kirkeledelsen var en viktig gruppering i [[holdningskampen]] mot okkupasjonsmakten. | <onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav på Vestfjorden.JPG|Biskop Eivind Berggrav var en av initiativtagerne til Den midlertidige kirkeledelse. Her fotografert under visitasreise i 1936.|Ukjent}} | ||
'''[[Den midlertidige kirkeledelse]]''' var ledelsen i [[Den norske kirke]] etter at det hadde kommet til åpent brudd med [[Nasjonal Samling]]s kirkedepartement i [[1942]]. Kirkeledelsen var en viktig gruppering i [[holdningskampen]] mot okkupasjonsmakten. | |||
Allerede fra [[Operasjon Weserübung|invasjonen]] i [[1940]] hadde Den norske kirke ført en kamp mot okkupasjonsmyndigheter og Nasjonal Samling. NS forsøkte å [[sensur]]ere prester, som på sin side brukte prekestolene til å markere motstand mot overgrep. Det ble blant annet flere ganger lest opp [[hyrdebrev]] med brodd mot nazismen fra [[biskop]]ene i landets kirker. Da domprost [[Arne Fjellbu]] den [[1. februar]] 1942 ble nektet å holde gudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kom en kraftig reaksjon fra biskopene; i løpet av den neste uken la samtlige av dem ned sine statlige embeter. De fortsatte likevel som biskoper, og skrev erklæringen ''[[Kirkens Grunn]]''. Erklæringen ble lest opp i kirkene 1. påskedag. Den førte til at hele 92 % av prestene også la ned sine statlige embeter, men fortsatte i prestetjenesten. [[Eivind Berggrav]], som var hovedforfatter av erklæringen, ble arrestert og de andre biskopene fikk meldeplikt.</onlyinclude> | Allerede fra [[Operasjon Weserübung|invasjonen]] i [[1940]] hadde Den norske kirke ført en kamp mot okkupasjonsmyndigheter og Nasjonal Samling. NS forsøkte å [[sensur]]ere prester, som på sin side brukte prekestolene til å markere motstand mot overgrep. Det ble blant annet flere ganger lest opp [[hyrdebrev]] med brodd mot nazismen fra [[biskop]]ene i landets kirker. Da domprost [[Arne Fjellbu]] den [[1. februar]] 1942 ble nektet å holde gudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kom en kraftig reaksjon fra biskopene; i løpet av den neste uken la samtlige av dem ned sine statlige embeter. De fortsatte likevel som biskoper, og skrev erklæringen ''[[Kirkens Grunn]]''. Erklæringen ble lest opp i kirkene 1. påskedag. Den førte til at hele 92 % av prestene også la ned sine statlige embeter, men fortsatte i prestetjenesten. [[Eivind Berggrav]], som var hovedforfatter av erklæringen, ble arrestert og de andre biskopene fikk meldeplikt.</onlyinclude> | ||
Biskopene svarte så med å opprette Den midlertidige kirkeledelse som øverste organ for kirken. Planene for en slik struktur hadde blitt utarbeidet over lang tid. Allerede i 1940 hadde Berggrav begynt et samarbeid med [[Ole Hallesby]] i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]]. Berggravs teologiske ståsted var langt fra Hallesby og Hopes, men motstanden mot nazismen hadde forent dem i [[Kristent samråd for den norske kirke]]. Den [[26. juli]] 1942 ble opprettelsen av Den midlertidige kirkeledelse annonsert fra landets prekestoler. | Biskopene svarte så med å opprette Den midlertidige kirkeledelse som øverste organ for kirken. Den virksomheten hadde sitt tilhold i et hemmelig rom i galleriet til [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]] i Oslo. Planene for en slik struktur hadde blitt utarbeidet over lang tid. Allerede i 1940 hadde Berggrav begynt et samarbeid med [[Ole Hallesby]] i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]]. Berggravs teologiske ståsted var langt fra Hallesby og Hopes, men motstanden mot nazismen hadde forent dem i [[Kristent samråd for den norske kirke]]. Den [[26. juli]] 1942 ble opprettelsen av Den midlertidige kirkeledelse annonsert fra landets prekestoler. | ||
Da kirkeledelsen sendte ut hyrdebrev mot [[deportasjonen av jødene]] og [[arbeidstjenesten]], som ble lest opp i kirkene, førte dette til at lederen for Den midlertidige kirkeledelse, Ole Hallesby, ble arrestert. Mange prester ble også utestengt fra sine kirker, og måtte leve i et indre eksil. Omkring hundre ble arrestert. Etter dette ble Den midlertidige kirkeledelse erstattet med [[Den hemmelige kirkeledelse]]. | Da kirkeledelsen sendte ut hyrdebrev mot [[deportasjonen av jødene]] og [[arbeidstjenesten]], som ble lest opp i kirkene, førte dette til at lederen for Den midlertidige kirkeledelse, Ole Hallesby, ble arrestert. Mange prester ble også utestengt fra sine kirker, og måtte leve i et indre eksil. Omkring hundre ble arrestert. Etter dette ble Den midlertidige kirkeledelse erstattet med [[Den hemmelige kirkeledelse]]. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
[[Kategori:Den norske kirke]] | [[Kategori:Den norske kirke]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
{{ikke koord}} | |||
{{Q1}} | {{Q1}} | ||