291 440
redigeringer
m (oppslagsord) |
(bilde) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Den midlertidige kirkeledelse]]''' var ledelsen i [[Den norske kirke]] etter at det hadde kommet til åpent brudd med [[Nasjonal Samling]]s kirkedepartement i [[1942]]. Kirkeledelsen var en viktig gruppering i [[holdningskampen]] mot okkupasjonsmakten. | <onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav på Vestfjorden.JPG|Biskop Eivind Berggrav var en av initiativtagerne til Den midlertidige kirkeledelse. Her fotografert under visitasreise i 1936.|Ukjent}} | ||
'''[[Den midlertidige kirkeledelse]]''' var ledelsen i [[Den norske kirke]] etter at det hadde kommet til åpent brudd med [[Nasjonal Samling]]s kirkedepartement i [[1942]]. Kirkeledelsen var en viktig gruppering i [[holdningskampen]] mot okkupasjonsmakten. | |||
Allerede fra [[Operasjon Weserübung|invasjonen]] i [[1940]] hadde Den norske kirke ført en kamp mot okkupasjonsmyndigheter og Nasjonal Samling. NS forsøkte å [[sensur]]ere prester, som på sin side brukte prekestolene til å markere motstand mot overgrep. Det ble blant annet flere ganger lest opp [[hyrdebrev]] med brodd mot nazismen fra [[biskop]]ene i landets kirker. Da domprost [[Arne Fjellbu]] den [[1. februar]] 1942 ble nektet å holde gudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kom en kraftig reaksjon fra biskopene; i løpet av den neste uken la samtlige av dem ned sine statlige embeter. De fortsatte likevel som biskoper, og skrev erklæringen ''[[Kirkens Grunn]]''. Erklæringen ble lest opp i kirkene 1. påskedag. Den førte til at hele 92 % av prestene også la ned sine statlige embeter, men fortsatte i prestetjenesten. [[Eivind Berggrav]], som var hovedforfatter av erklæringen, ble arrestert og de andre biskopene fikk meldeplikt.</onlyinclude> | Allerede fra [[Operasjon Weserübung|invasjonen]] i [[1940]] hadde Den norske kirke ført en kamp mot okkupasjonsmyndigheter og Nasjonal Samling. NS forsøkte å [[sensur]]ere prester, som på sin side brukte prekestolene til å markere motstand mot overgrep. Det ble blant annet flere ganger lest opp [[hyrdebrev]] med brodd mot nazismen fra [[biskop]]ene i landets kirker. Da domprost [[Arne Fjellbu]] den [[1. februar]] 1942 ble nektet å holde gudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kom en kraftig reaksjon fra biskopene; i løpet av den neste uken la samtlige av dem ned sine statlige embeter. De fortsatte likevel som biskoper, og skrev erklæringen ''[[Kirkens Grunn]]''. Erklæringen ble lest opp i kirkene 1. påskedag. Den førte til at hele 92 % av prestene også la ned sine statlige embeter, men fortsatte i prestetjenesten. [[Eivind Berggrav]], som var hovedforfatter av erklæringen, ble arrestert og de andre biskopene fikk meldeplikt.</onlyinclude> |
redigeringer