Den midlertidige kirkeledelse: Forskjell mellom sideversjoner

bilde
m (oppslagsord)
(bilde)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Den midlertidige kirkeledelse]]''' var ledelsen i [[Den norske kirke]] etter at det hadde kommet til åpent brudd med [[Nasjonal Samling]]s kirkedepartement i [[1942]]. Kirkeledelsen var en viktig gruppering i [[holdningskampen]] mot okkupasjonsmakten.
<onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav på Vestfjorden.JPG|Biskop Eivind Berggrav var en av initiativtagerne til Den midlertidige kirkeledelse. Her fotografert under visitasreise i 1936.|Ukjent}}
'''[[Den midlertidige kirkeledelse]]''' var ledelsen i [[Den norske kirke]] etter at det hadde kommet til åpent brudd med [[Nasjonal Samling]]s kirkedepartement i [[1942]]. Kirkeledelsen var en viktig gruppering i [[holdningskampen]] mot okkupasjonsmakten.


Allerede fra [[Operasjon Weserübung|invasjonen]] i [[1940]] hadde Den norske kirke ført en kamp mot okkupasjonsmyndigheter og Nasjonal Samling. NS forsøkte å [[sensur]]ere prester, som på sin side brukte prekestolene til å markere motstand mot overgrep. Det ble blant annet flere ganger lest opp [[hyrdebrev]] med brodd mot nazismen fra [[biskop]]ene i landets kirker. Da domprost [[Arne Fjellbu]] den [[1. februar]] 1942 ble nektet å holde gudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kom en kraftig reaksjon fra biskopene; i løpet av den neste uken la samtlige av dem ned sine statlige embeter. De fortsatte likevel som biskoper, og skrev erklæringen ''[[Kirkens Grunn]]''. Erklæringen ble lest opp i kirkene 1. påskedag. Den førte til at hele 92&nbsp;% av prestene også la ned sine statlige embeter, men fortsatte i prestetjenesten. [[Eivind Berggrav]], som var hovedforfatter av erklæringen, ble arrestert og de andre biskopene fikk meldeplikt.</onlyinclude>
Allerede fra [[Operasjon Weserübung|invasjonen]] i [[1940]] hadde Den norske kirke ført en kamp mot okkupasjonsmyndigheter og Nasjonal Samling. NS forsøkte å [[sensur]]ere prester, som på sin side brukte prekestolene til å markere motstand mot overgrep. Det ble blant annet flere ganger lest opp [[hyrdebrev]] med brodd mot nazismen fra [[biskop]]ene i landets kirker. Da domprost [[Arne Fjellbu]] den [[1. februar]] 1942 ble nektet å holde gudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kom en kraftig reaksjon fra biskopene; i løpet av den neste uken la samtlige av dem ned sine statlige embeter. De fortsatte likevel som biskoper, og skrev erklæringen ''[[Kirkens Grunn]]''. Erklæringen ble lest opp i kirkene 1. påskedag. Den førte til at hele 92&nbsp;% av prestene også la ned sine statlige embeter, men fortsatte i prestetjenesten. [[Eivind Berggrav]], som var hovedforfatter av erklæringen, ble arrestert og de andre biskopene fikk meldeplikt.</onlyinclude>