Skribenter
87 027
redigeringer
→Etablering og opplæring
(→Opphør) |
|||
| (8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Forside|andre verdenskrig}} | |||
{{thumb|Den norske legion fane.jpg|Den norske legions fane.}} | |||
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehoerige der Legion Norwegen.jpg|Soldater fra Den norske legion på Østfronten, september 1941.|Bang/Deutsches Bundesarchiv}} | {{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehoerige der Legion Norwegen.jpg|Soldater fra Den norske legion på Østfronten, september 1941.|Bang/Deutsches Bundesarchiv}} | ||
{{thumb|Bundesarchiv Bild 146-1986-053-17, Russland, norwegische Legion.jpg|Soldater fra Den norske legion forhører sovjetiske fanger på Østfronten, juni 1942.|Bang/Deutsches Bundesarchiv}} | {{thumb|Bundesarchiv Bild 146-1986-053-17, Russland, norwegische Legion.jpg|Soldater fra Den norske legion forhører sovjetiske fanger på Østfronten, juni 1942.|Bang/Deutsches Bundesarchiv}} | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
Den norske legion hadde sitt vervekontor i [[Karl Johans gate]] 45 og administrasjon i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 105 under ledelse av Kjelstrup. Denne såkalte «Legionsstaben» ble oppløst 10. desember 1941 etter [[Heinrich Himmler]]s ordre om at alle frivillige skal underordnes Waffen-SS. | Den norske legion hadde sitt vervekontor i [[Karl Johans gate]] 45 og administrasjon i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 105 under ledelse av Kjelstrup. Denne såkalte «Legionsstaben» ble oppløst 10. desember 1941 etter [[Heinrich Himmler]]s ordre om at alle frivillige skal underordnes Waffen-SS. | ||
Avdelingen ble først satt opp på [[Bjølsen skole]] i Oslo, hvor de fikk utlevert uniformer. Mange ble overrasket over at det var tyske SS-uniformer, og ikke norske uniformer som de var lovet. Enheten ble kalt ''Bataljon Viken'' og var under ledelse av Jørgen Bakke, utnevnt av Quisling personlig, og ble utnevnt til [[SS-Sturmbannführer|Legion-Sturmbannführer]] (major), og var tenkt som den første av flere bataljoner. 9. juli blir det gitt ordre om overføring til Tyskland for videre opplæring, og etter innledende opptrening i [[Gulskogen leir]] ble de i august 1941 sendt til militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Bataljon Viken fikk der en syv måneder lang grunnopplæring, og Bakke utnevnes til sjef for Den norske legion. Noe senere ankom også [[Olaf T. Lindvig]] fra Gulskogen leir med ytterligere 60-70 nye rekrutter, og Lindvig blir kompanisjef for disse som [[SS-Untersturmführer]]. | Avdelingen ble først satt opp på [[Bjølsen skole]] i Oslo, hvor de fikk utlevert uniformer, blant annet nesten alle av de 150 som var med [[Norges SS]] og som ble overført hit. Mange ble overrasket over at det var tyske SS-uniformer, og ikke norske uniformer som de var lovet. Enheten ble kalt ''Bataljon Viken'' og var under ledelse av Jørgen Bakke, utnevnt av Quisling personlig, og ble utnevnt til [[SS-Sturmbannführer|Legion-Sturmbannführer]] (major), og var tenkt som den første av flere bataljoner. 9. juli blir det gitt ordre om overføring til Tyskland for videre opplæring, og etter innledende opptrening i [[Gulskogen leir]] ble de i august 1941 sendt til militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Bataljon Viken fikk der en syv måneder lang grunnopplæring, og Bakke utnevnes til sjef for Den norske legion. Noe senere ankom også [[Olaf T. Lindvig]] fra Gulskogen leir med ytterligere 60-70 nye rekrutter, og Lindvig blir kompanisjef for disse som [[SS-Untersturmführer]]. | ||
Den [[15. januar]] [[1942]] ble det opprettet en egen rekruttskole for legionen, den såkalte [[Grefsrudleiren]] i [[Botne kommune]], liggende sørvest for [[Holmestrand]]. Den hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at man planla å avvikle legionen, og leiren ble tatt ibruk for blant annet opplæring for de [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge, og fra mars 1944 for [[Hirdens Bedriftsvern]]. | Den [[15. januar]] [[1942]] ble det opprettet en egen rekruttskole for legionen, den såkalte [[Grefsrudleiren]] i [[Botne kommune]], liggende sørvest for [[Holmestrand]]. Den hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at man planla å avvikle legionen, og leiren ble tatt ibruk for blant annet opplæring for de [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge, og fra mars 1944 for [[Hirdens Bedriftsvern]]. | ||
== Status == | == Status == | ||
{{thumb|Gunnar Thomle De falt for Norge.png|[[SS-Unterscharführer|Legion-Unterscharführer]] [[Gunnar Thomle]] med riksvåpenet i stedet for SS-runer på kragespeilet.|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}} | |||
Legionen skulle være en norsk avdeling med norske uniformer, norsk som kommandospråk og med norsk befal. Soldatene skulle kjempe sammen med finnene mot Sovjetunionen. En del så på dette som kimen til opprettelsen av en ny norsk hær, men det satte tyske myndigheter en stopp for ved å nedlegge staben i Oslo. Enkelte ble nok skeptiske til dette, da de først og fremst var interessert i å kjempe i norsk uniform mot Sovjetunionen, og ikke nødvendigvis i å gå i tysk tjeneste. Finske myndigheter var forsiktige i sin omgang med legionen, idet de ikke ville komme i konflikt med [[Londonregjeringen]], og dermed ville de ikke ta imot norske frivillige. Dermed ble Den norske legion eneste mulighet for de som ville østover. | Legionen skulle være en norsk avdeling med norske uniformer, norsk som kommandospråk og med norsk befal. Soldatene skulle kjempe sammen med finnene mot Sovjetunionen. En del så på dette som kimen til opprettelsen av en ny norsk hær, men det satte tyske myndigheter en stopp for ved å nedlegge staben i Oslo. Enkelte ble nok skeptiske til dette, da de først og fremst var interessert i å kjempe i norsk uniform mot Sovjetunionen, og ikke nødvendigvis i å gå i tysk tjeneste. Finske myndigheter var forsiktige i sin omgang med legionen, idet de ikke ville komme i konflikt med [[Londonregjeringen]], og dermed ville de ikke ta imot norske frivillige. Dermed ble Den norske legion eneste mulighet for de som ville østover. | ||
| Linje 28: | Linje 31: | ||
== Opphør == | == Opphør == | ||
Legionen gjorde tjeneste ved fronten fram til slutten av februar 1943, rundt et år. Soldatene ble så trukket tilbake til Mitau hvor de fikk besøk av [[Heinrich Himmler]] som sterkt formante alle om å skrive nye kontrakter til det nyoppsatte [[ | Legionen gjorde tjeneste ved fronten fram til slutten av februar 1943, rundt et år. Soldatene ble så trukket tilbake til Mitau hvor de fikk besøk av [[Heinrich Himmler]] som sterkt formante alle om å skrive nye kontrakter til det nyoppsatte [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]]. Omkring 300 mann gjorde det, og fikk straks permisjon og reiste til Norge, mens de som ønsket å slutte ble fraktet videre til militærleiren Grafenwöhr i [[Bayern]] og ble liggende her til mai 1943, da de ble sendt til Norge og dimitert i Oslo 10. mai 1943. De som hadde skrevet nye kontrakter ble i juli [[1943]] ble overført til SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» og ble der regimentets 1. bataljon. Staben og de to andre bataljonene ble hentet fra [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]]. Regimentet var sammen med de danske frontkjemperne i SS-Panzergrenadier Regiment (24) «Danmark» i [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]]. I mai [[1945]] gikk det som var igjen av denne divisjonen i sovjetisk krigsfangenskap etter sluttkampene om Berlin.. | ||
180 av soldatene i Den norske legion mens den var ved fronten. | 180 av soldatene i Den norske legion ble drept mens den var ved fronten. | ||
Blant kjente frontkjempere i Den norske legion var troppsjefene [[Bjørn Østring]], [[Kjell Kracht]], [[Sophus Kahrs]] og [[Bjørn Noreger]] (som deretter overtok ledelsen av [[Frontkjemperkontoret]]), kompanisjefene [[Olaf T. Lindvig]], [[Ragnar Berg]], [[Frode Halle]], [[Karsten Sveen]], [[Finn Gunnar Finson]] og [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] (Politikompaniet), samt kommandanten [[Arthur Qvist]]. | Blant kjente frontkjempere i Den norske legion var troppsjefene [[Bjørn Østring]], [[Kjell Kracht]], [[Sophus Kahrs]] og [[Bjørn Noreger]] (som deretter overtok ledelsen av [[Frontkjemperkontoret]]), kompanisjefene [[Olaf T. Lindvig]], [[Ragnar Berg]], [[Frode Halle]], [[Karsten Sveen]], [[Finn Gunnar Finson]] og [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] (Politikompaniet), samt kommandanten [[Arthur Qvist]]. | ||
| Linje 47: | Linje 50: | ||
*[https://frontkjemperne.wordpress.com/den-norske-legion/ Den norske legion], De norske frontkjemperne | *[https://frontkjemperne.wordpress.com/den-norske-legion/ Den norske legion], De norske frontkjemperne | ||
[[Kategori:Waffen-SS]] | [[Kategori:Waffen-SS]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1941]] | [[Kategori:Etableringer i 1941]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1943]] | [[Kategori:Opphør i 1943]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||