Den spanske borgerkrig: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(fjerner navnelister pga melding om feil/unøyaktigheter)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>  
Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>  


For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte omkring 300 seg, hvorav rundt 100 falt. Mer om de som deltok, på begge sider, finnes i tabeller lenger ned. Det store flertallet slutta seg til republikanerne, men det var noen som valgte å kjempe for Franco også.  
For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte minst 200 seg.


Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].
Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].