Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Den store brennevinsdagen''' i [[Lofoten]] vart feira [[20. mars|20.]] eller [[25. mars]], på [[Leksikon:Marimesse|Marimesse]] om våren. | '''Den store brennevinsdagen''' i [[Lofoten]] vart feira [[20. mars|20.]] eller [[25. mars]], på [[Leksikon:Marimesse|Marimesse]] om våren. | ||
Denne dagen samla fiskarar på [[ | Denne dagen samla fiskarar på [[lofotfiske]] seg til ein fest der det vart drukke brennevin - likevel ikkje så mykje at dei ikkje rodde fiske dagen etter. Det var òg andre tradisjonar knytt til dagen, spesielt kjent er ''[[hansing]]a''. Den innebar at førstereisgutten, [[skårunge]]n, skulle spandere brennevin på dei andre i båtlaget. Første års [[høvedsmann]] skulle spandere ''høvedsmanns hans'', og dei som rodde fiske for siste gongen skulle spandere ''stavhans''. Når det gjaldt stavhansen, ville det alltid vere noko uklårt - dei fleste meinte nok at dei ville ro fiske eitt år til. Gamlingane som ikkje lenger for på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med ein dram heime. | ||
Festen har tradisjoner langt tilbake i tid, og må ha tilknytning til gammal feiring av ''Vårfrumesse'' eller Marimesse, som var heilagdag fram til [[festdagsreduksjonen]] i [[1770]]. Lokalt vart mange av dei gamle helgedagane haldne som halvhelgar minst halvanna hundreår etter 1770. | Festen har tradisjoner langt tilbake i tid, og må ha tilknytning til gammal feiring av ''Vårfrumesse'' eller Marimesse, som var heilagdag fram til [[festdagsreduksjonen]] i [[1770]]. Lokalt vart mange av dei gamle helgedagane haldne som halvhelgar minst halvanna hundreår etter 1770. |