291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Deportasjonen av jødene]]''' var en del av den tyske planen om å utrydde [[jødedommen|jødene]] under [[andre verdenskrig]]. 773 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene. Bare 34 av dem overlevde krigen<ref>Det er ikke sikkert det er mulig å få en fullstendig oversikt over hvem som ble deportert, hvem som ble drept, hvem som flyktet og hvem som overlevde. Tallene 773 og 34 er hentet fra Bjarte Brulands ''Holocaust i Norge'' (2017) og fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2011. </ref>. Et større antall, i overkant av 1000, klarte å flykte og unngikk dermed [[holocaust|massemordet]]. | '''[[Deportasjonen av jødene]]''' var en del av den tyske planen om å utrydde [[jødedommen|jødene]] under [[andre verdenskrig]]. 773 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene. Bare 34 av dem overlevde krigen<ref>Det er ikke sikkert det er mulig å få en fullstendig oversikt over hvem som ble deportert, hvem som ble drept, hvem som flyktet og hvem som overlevde. Tallene 773 og 34 er hentet fra Bjarte Brulands ''Holocaust i Norge'' (2017) og fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2011. </ref>. Et større antall, i overkant av 1000, klarte å flykte og unngikk dermed [[holocaust|massemordet]]. | ||
I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. [[Arrestasjonen av mannlige jøder juni 1941|Den første runden med arrestasjoner]] kom sommeren 1941, etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. Da ble en rekke mannlige jøder født i Russland (herunder de baltiske landene) pågrepet. Mange av dem ble løslatt etter nokså kort tid, men en del ble sittende lenger, og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir den deportasjonene begynte. I oktober [[1941]] begynte man å kalle inn jøder til politistasjoner og lensmannskontorer for å stemle en stor, rød J i passene deres. Det ble også utført en diskret men omfattende registrering av jødisk eiendom. Det gikk også ut et spørreskjema, | I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. [[Arrestasjonen av mannlige jøder juni 1941|Den første runden med arrestasjoner]] kom sommeren 1941, etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. Da ble en rekke mannlige jøder født i Russland (herunder de baltiske landene) pågrepet. Mange av dem ble løslatt etter nokså kort tid, men en del ble sittende lenger, og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir den deportasjonene begynte. I oktober [[1941]] begynte man å kalle inn jøder til politistasjoner og lensmannskontorer for å stemle en stor, rød J i passene deres. Det ble også utført en diskret men omfattende registrering av jødisk eiendom. Det gikk også ut et spørreskjema, «[[Spørreskjema for jøder i Norge]]», fra det tyske [[Sipo]] til alle politistasjoner. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen. | ||
Den [[25. oktober]] [[1942]] kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført av [[Statspolitiet]] og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter kom [[Vidkun Quislings andre regjering|Quisling-regjeringen]] med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den [[17. november]] kom en lov om meldeplikt for jøder. Den [[24. november]] kom så ordren om å arrestere også kvinner og barn. Deportasjonene som følge av denne ordren begynte så den [[26. november]], da en stor gruppe ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Men det var enkelte som allerede var deportert for eksempel ble [[Moritz Rabinowitz]] sendt til Tyskland med «[[Monte Rosa]]» allerede den 22. mai 1941, og [[Mirjam Kristiansen]] ble sendt med «Donau» i november samme år. | Den [[25. oktober]] [[1942]] kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført av [[Statspolitiet]] og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter kom [[Vidkun Quislings andre regjering|Quisling-regjeringen]] med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den [[17. november]] kom en lov om meldeplikt for jøder. Den [[24. november]] kom så ordren om å arrestere også kvinner og barn. Deportasjonene som følge av denne ordren begynte så den [[26. november]], da en stor gruppe ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Men det var enkelte som allerede var deportert for eksempel ble [[Moritz Rabinowitz]] sendt til Tyskland med «[[Monte Rosa]]» allerede den 22. mai 1941, og [[Mirjam Kristiansen]] ble sendt med «Donau» i november samme år. | ||