Deportasjonen av jødene: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 6: Linje 6:
I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. [[Arrestasjonen av mannlige jøder juni 1941|Den første runden med arrestasjoner]] kom sommeren 1941, etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. Da ble en rekke mannlige jøder født i Russland (herunder de baltiske landene) pågrepet. Mange av dem ble løslatt etter nokså kort tid, men en del ble sittende lenger, og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir den deportasjonene begynte.  
I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. [[Arrestasjonen av mannlige jøder juni 1941|Den første runden med arrestasjoner]] kom sommeren 1941, etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. Da ble en rekke mannlige jøder født i Russland (herunder de baltiske landene) pågrepet. Mange av dem ble løslatt etter nokså kort tid, men en del ble sittende lenger, og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir den deportasjonene begynte.  


I oktober [[1941]] tok sjefen for [[Sipo|det tyske sikkerhetspoliti]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]] initiativ til stempling av legitimasjonspapirene til de norske jødene mmed en rød '''J''', og 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser pålegg om dette gjennom ''Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder'' innen 1. mars samme år. Det ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. Omtrent samtidig gikk det ut et pålegg til alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge om innen 7. mars å fylle ut et spørreskjema, «[[Spørreskjema for jøder i Norge]]» fra [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor og levere dette inn på sin nærmeste politistasjon. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen.
I oktober [[1941]] tok sjefen for [[Sipo|det tyske sikkerhetspoliti]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]] initiativ til [[J-stempling|stempling av legitimasjonspapirene]] til de norske jødene med en rød '''J''', og 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser pålegg om dette gjennom ''Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder'' innen 1. mars samme år. Det ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. Omtrent samtidig gikk det ut et pålegg til alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge om innen 7. mars å fylle ut et spørreskjema, «[[Spørreskjema for jøder i Norge]]» fra [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor og levere dette inn på sin nærmeste politistasjon. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen.


== Arrestasjoner ==
== Arrestasjoner ==
Skribenter
87 027

redigeringer